Å ivareta menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser blir nedprioritert av innkjøps- Norge. Det er krav i loven om egnede rutiner for dette området – 70 % av de spurte i den store anskaffelsesundersøkelsen fra Direktoratet for forvalting og økonomistyring (DFØ) svarer at de ikke har slike rutiner. Mye tyder på at det er risiko for at offentlige oppdragsgivere ikke er forberedt på å håndtere eventuelle avsløringer om kritikkverdige arbeidsforhold i leverandørkjeden til produktene som kjøpes inn.
Rapporten fra modenhetsundersøkelsen foreligger nå. Undersøkelsen gjøres annethvert år, og er en kartlegging av hvordan offentlige anskaffelser er organisert og gjennomført. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er ansvarlig for undersøkelsen.
Det å ivareta menneskerettigheter i anskaffelser er spesielt viktig når det er anskaffelser av det som kalles høyrisikoprodukter, f.eks. anskaffelser innen bygg, anlegg eller IKT. Det er flere spørsmål i undersøkelsen som fanger opp hvordan innkjøpsmiljøene jobber med å ivareta og følge opp menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser. I alle svarene på alle spørsmålene går det igjen at menneskerettigheter er et av de hensynene som blir minst prioritert.
Få prioriterer kompetanse
Få virksomheter har menneskerettigheter i anskaffelsesstrategien og som KPIer som følges opp, sammenlignet med andre områder, ifølge undersøkelses-rapporten. Det samme gjelder for kompetanse. Det er få som opplever å ha tilstrekkelig kompetanse, og få prioriterer tiltak for å øke kompetansen på dette området de neste to årene. De største virksomhetene prioriterer kompetanseheving på menneskerettigheter i større grad enn andre.
Etter LOA §5 plikter offentlige oppdragsgivere å ha egnede rutiner for å ivareta menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisikoprodukter. Rutiner må være skriftlige for å regnes som egnede i denne sammenhengen. Bare 30% av virksomhetene har en skriftlig rutine for å ivareta menneskerettigheter i anskaffelser av høyrisikoprodukter. 70% etterlever m.a.o ikke lovkravet, heter det.
De som kjøper for mer enn 1 mrd
Når man kobler hvem som har en skriftlig rutine opp mot hvor mye virksomhetene anskaffer for i løpet av et år, viser det seg at de som anskaffer for over 1 mrd skiller seg ut. Av disse er det 60% som har en skriftlig rutine for ivaretakelse av menneskerettigheter i anskaffelser av høyrisikoprodukter.
I anskaffelsesprosessen er leverandørdialog det mest vanlige når man ser bort fra de som har svart «vet ikke», med 29%. Planlegge og budsjettere for kontraktsoppfølging derimot er mindre vanlig, med 18%, ifølge rapporten med undersøkelses-resultatene. I etterkant av anskaffelsen er det vanligst – etter «vet ikke» – å følge opp etterlevelse som tema på oppfølgingsmøter med leverandør og i skjema for egenrapportering. Stedlig kontroll og tredjepartsrevisjon er mindre vanlig. Hvis man tar for seg alle virksomhetene er det bare 15% som ivaretar kontraktsoppfølging når det gjelder etterlevelse av kravene. Dette tyder på at det er risiko for at offentlige oppdragsgivere ikke er forberedt på å håndtere eventuelle avsløringer om kritikkverdige arbeidsforhold i leverandørkjeden til produktene som kjøpes inn.
Bli den første til å kommentere på "Status offentlige innkjøp (VIII): Menneskerettigheter blir nedprioritert"