Det er viktig at kommunesektorens innkjøpskompetanse er solid, slik at de kan realisere mulighetene som finnes i regelverket og i markedet. Handlingsrommet i dagens regelverk er betydelig større enn det mange kommuner og fylkeskommuner benytter seg av. Dette understreker et solid stortingsflertall i en innstilling om innovasjon i det offentlige. I innstillingen poengteres det også det må legges til rette slik at flest mulig får delta, og at det legges godt til rette for erfarings- og kunnskapsdeling.
Sist sommer kom regjeringen med Meld. St. 30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor — Kultur, ledelse og kompetanse. Den er nå ferdigbehandlet i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, men i skrivende stund ikke ført opp til digital plenumsbehandling.
I meldingen signaliserer regjeringen at den vil nå målet for innovasjon i offentlig sektor gjennom ti hovedgrep, blant disse innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet.
Regjeringen vil styrke veiledningen og videreføre virkemidlene for innovative anskaffelser. Den ønsker å sørge for bedre uthenting og tilgjengeliggjøring av data fra Doffin, som grunnlag for utarbeidelse av statistikk om offentlige innkjøp – likeledes samle fagområdene offentlige anskaffelser, ledelse, organisering og styring hos Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Det siste er gjennomført.
Viktig virkemiddel for omstilling
I en flertallsmerknad peker Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti på behovet for å utforme anbud på en slik måte at det støtter opp om velfungerende markeder, der både små og store tilbydere får reell anledning til å delta i offentlige innkjøp. De legger til grunn at anbud skal utformes slik at flest mulig kan delta der det er naturlig. Dette kan skje gjennom naturlig oppdeling eller ved å gi anledning til å gi anbud på deler av en kontrakt der det er hensiktsmessig gitt avtalens art. Det vil derfor være viktig at kommunesektorens innkjøpskompetanse er solid, slik at de kan realisere mulighetene som finnes i regelverket og i markedet. Dette flertallet vil understreke at handlingsrommet i dagens regelverk er betydelig større enn det mange kommuner og fylkeskommuner benytter seg av.
Mindre har vanskelig med på hevde seg
Det samme flertallet finner også grunn til å tekke frem høringsinnspillet fra HelseOmsorg21-rådet som fremhever at:
– Spesialisthelsetjenestens samordnede anskaffelser resulterer ofte i at anskaffelsene blir store, kompliserte og prisdrevne i lange innkjøpsprosesser. Dette favoriserer store (globale) aktører med bredt produktspekter som igjen skaper langsiktige kundebindinger. Mindre selskaper med nye og innovative løsninger har vanskelig for å hevde seg når innkjøp er organisert på denne måten, noe som senker innovasjonstakten. Disse perspektivene bør belyses i meldingen.
Fylkeskommunal koordinering
Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at det ved offentlige innkjøp stilles strenge klimakrav for å nå mål om grønn omstilling og skape nødvendig endring. Flere steder viser det offentlige at de er godt i gang, som for eksempel i Vestland, der man har valgt å stille høye krav til utslippsfri teknologi, heter det.
– Det viser seg for øvrig å være krevende å gå opp løypen og være den som utfordrer næringene og bidrar til videreutvikling av teknologi. Flere fylkeskommuner melder om at de i økende grad opplever en forventning om å innta en koordinerende rolle for kompetanseoverføring. Enkelte fylkeskommuner viser til at det utarbeides egne innovasjons- og næringsplaner med mulighet for kommunene til å følge opp med egne handlingsplaner. Flertallet ser positivt på dette og er opptatt av at det legges godt til rette for erfarings- og kunnskapsdeling, fremgår det av denne merknaden.
Bli den første til å kommentere på "Stortinget: Større handlingsrom i anskaffelsesregelverket enn mange bruker"