Stortingskrav om å gjøre kunnskap om miljøkrav i anskaffelser godt kjent

Kunnskap om det å stille miljøkrav, krav om miljøledelse og handlingsrommet i lovverket må gjøres godt kjent. Stortinget behandler idag Riksrevisjonens rapport om grønne innkjøp. Blant lovgivernes merknader ellers: I noen tilfeller egner sentralt fastsatte miljø-minimumskrav seg, men regelverket skal ivareta flere hensyn. Samordning av aktører ved felles mål, men også rom for lokale tilpasninger – og den mest klimavennlige løsningen ved det enkelte innkjøp. Så må det tas hensyn til at offentlige oppdragsgivere har ulike forutsetninger, ikke minst ulik kompetanse.

For et par-tre måneder siden kom Riksrevisjonen med sin rapport etter å ha undersøkt grønne offentlige anskaffelser. – Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Nå har Stortinget sett på rapporten, og fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er det kommet en innstilling til revisjonsrapporten (Innst. 249 S (2021–2022.04.08). Komiteen støtter Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk, men viser til at lovverket åpner for å stille miljøkrav som også omfatter standarder og miljøledelse.

Et stort flertall i komiteen trekker dette poenget videre, i det de peker på at standardisering forenkler og effektiviserer anskaffelser for innkjøpere og leverandører. Standardiserte miljøkrav i offentlige anskaffelser vil redusere transaksjonskostnadene, men standardisering må ikke hindre små og mellomstore bedrifter i å kunne sette i verk lokale tiltak. Kunnskap om det å stille miljøkrav og krav om miljøledelse og hvilke muligheter som ligger i lovverket i dag, må gjøres godt kjent, heter det.

Det er flere hensyn …

Fra et annet flertall, men stadig med regjeringspartiene med, fremhever at behovet for sentralt fastsatte, standardiserte minimumskrav må sees i lys av at anskaffelsesregelverket skal ta vare på flere hensyn. Det gjelder både miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn for å bidra til viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger.

Samme flertall minner om at næringsminister og klima- og miljøminister har pekt på at standardiserte minimumskrav kan egne seg for innkjøpskategorier der det er modne markeder og der det er behov for at offentlige oppdragsgivere drar i samme retning for å oppnå klima- og miljømål. Flertallet har, heter det, forventninger til at statsrådenes ambisjon om å utvikle og forsterke koordineringen på området for å forbedre informasjonsflyten og samordningen mellom aktører som er involvert i det faglige arbeidet.

Ulike forutsetninger

At utviklingen i regelverket for offentlige anskaffelser er gått i retning av flere og mer detaljerte krav til både oppdragsgivere og tilbydere er noe flertallet i komiteen løfter frem. Tilgangen på kompetanse varierer, både når det gjelder bruk og håndheving av regelverket og hvilke konsekvenser dette får for andre hensyn i regelverket. Derfor fremhever dette flertallet at tiltakene fra departementet for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger må ta hensyn til de ulike forutsetningene. Oppfølgingen må også gi rom for lokale tilpasninger til miljøhensyn og helhetlige vurderinger av hva som er den mest klimavennlige løsningen ved det enkelte innkjøp.

Funnene i Riksrevisjonens rapport om at offentlige virksomheter i varierende grad arbeider systematisk og helhetlig med sin innkjøpsportefølje, mener dette komiteflertallet er særs viktige. Det står i regelverket at hovedformålet med anskaffelsesregelverket er å bidra til en effektiv utnytelse av samfunnets ressurser. Riksrevisjonen får dessuten en oppfordring om å vurdere å utvide risikovurderingen sin til å gjelde alle samfunnshensyn som skal tas ved praktisering av anskaffelsesregelverket.