Anbud365-kommentatorene (I) om stortingsmeldingen: Gode intensjoner, men er det nok?

Regjeringen burde ha sagt mer om det ansvaret det offentlig har til å sette krav til lønns- og arbeidsvilkår i hele leveransekjeden, også i lavkostland hvor de fleste av produktene våre produseres. Ikke minst at kravene skal følges opp. Enda bedre hadde det vært om det også hadde vært sagt at det skulle utredes en felles oppfølgingsenhet, slik at små kommuner og andre små offentlige innkjøpere kunne fått hjelp til dette, fremgår det av en kommentar til stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser, fra Grete Solli, avdelingsleder samfunnsansvar, Sykehusinnkjøp HF. 

Anbud365 har oppfordret medlemmene i sitt kommentatorkorps til å kommentere innholdet i den stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser som nettopp er lagt frem. I korpset er det innkjøpere, leverandører, advokater og andre som arbeider med offentlige anskaffelser i praksis. Med andre ord dem som skal leve med resultatet av Stortingets behandling av meldingen – leve med hva som myndighetene setter som retning for offentlige anskaffelser i årene fremover. Vi har spurt hva som er gledelig i meldingen, hva som ikke er så gledelig og hva som burde vært med, men som ikke er det. Først ut er

Grete Solli, avdelingsleder samfunnsansvar, Sykehusinnkjøp HF

Fra et samfunnsansvarlig ståsted er det mange gledelige punkter i den nye stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. Av meldingens 35 forslag til tiltak som skal sette preg på utviklingen av innkjøpsfaget i årene som kommer, er 10-11 punkter relatert til samfunnsansvar. Dette er punkter om miljøkrav, sosial dumping, antikorrupsjon, etisk handel og inntak av lærlinger. Disse 35 punktene skal angi en retning for arbeidet med offentlig innkjøp, og det er vel derfor mange av dem er skuffende lite konkrete. Her står det for eksempel: «Styrke samarbeidet …, bidra til å …, se på muligheten for å …». Det er nok flere offentlige innkjøpere enn meg som kunne ha tenkt seg en liste med flere konkrete tiltak.

 Miljø

For først å ta tak i et konkret tiltak som handler om miljøkrav, så står det at man skal: «utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon» Dette er et gledelig tiltak som mange av oss ønsker skal komme raskt. Miljøkrav er etterspurt fra alle hold og det har vært det i mange år. De senere årene har Difi både blitt fratatt midler til å jobbe med miljøkrav, og de har fått tilført nye midler. Viktigheten av å ha noen nasjonalt som utarbeider standardkrav og støtter opp under de offentlige innkjøpernes arbeid med miljøkrav, mener jeg er helt avgjørende for å sikre dette viktige arbeidet. Standardisering lønner seg både for effektive innkjøpsprosesser og forutsigbarhet for leverandørene. Men jeg syns tiltaket følges dårlig opp med neste setning som i mine ører er veldig ullen: «Se på muligheten for å utvikle verktøy for å identifisere effekter og kostnader av å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser». Her kunne man mer enn gjerne bestemt seg for å utvikle dette verktøyet, ikke bare se på muligheten for. Etterspørselen etter kost/nytte-analyser og effekter av miljøkrav er så stor at det burde blitt prioritert raskt. 

Arbeidslivskriminalitet

Det er åpenbart at myndighetene nå har forstått alvoret med arbeidslivskriminalitet og den viktige jobben som kan gjøres gjennom krav og oppfølging i offentlige anskaffelser for å få bukt med dette problemet. Fire punkter retter seg spesifikt mot dette:

• Styrke samarbeidet mellom oppdragsgiverne og kontroll- og tilsynsmyndighetene i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet
  •Bidra til økt etterlevelse av regelverket ved å videreføre arbeidet med, og sørge for spredning av, veilederen til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår
  •Evaluere fellesføringen til alle statlige virksomheter om arbeidslivskriminalitet, og med bakgrunn i denne vurdere behovet for ytterligere tiltak
  •Utarbeide overordnet veiledning til oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet enn det anskaffelsesregelverket krever.

Dette er gode punkter som kan styrke dette arbeidet og bør være en god videreutvikling av dette arbeidet. Kanskje savner jeg en enda tydeligere føring for å sikre at alle offentlige innkjøpsvirksomheter faktisk begynner å jobbe med dette viktige temaet, men kanskje kommer den når man har «evaluert fellesføringen» som det står i dokumentet? 

Sosialt ansvar i leverandørkjeden

Her savner jeg at myndighetene sier mer om det ansvaret det offentlig har til å sette krav til lønns- og arbeidsvilkår i hele kjeden, også i lavkostland hvor de fleste av produktene våre produseres. Det er fint at man vil: «Bidra til bevisstgjøring om sosialt ansvar i relevante nettverk for innkjøpere» og «Integrere ivaretakelsen av sosialt ansvar i veiledning om anskaffelser hvor det er høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter», men nå er vi altså kommet til 2019 og etisk handel har vært et viktig tema siden 90-tallet. I Norge har offentlige innkjøpere stilt krav i mer enn ti år. Her hadde jeg forventet tydeligere beskjed til offentlige innkjøpere om at det skal stilles krav, og ikke minst at kravene skal følges opp. Enda bedre hadde det vært om det i et av punktene hadde vært sagt at det skulle utredes en felles oppfølgingsenhet, slik at små kommuner og andre små offentlige innkjøpere kunne fått hjelp til dette. Det håper jeg kommer en gang i framtiden.