Tid for en formidabel kompetansesatsing for å få fart på grønne innkjøp

(En Anbud365–kommentar) Det grønne skiftet er et slagord med en viktig klangbunn og via offentlige anskaffelser kan veien til en grønnere hverdag gå raskere og enklere. Men fram til nå har ikke lysten på grønne innkjøp vært påtakelig i de kretser. Mye kan tyde på et snarlig taktskifte: Det kommende forskriftsbestemmelsene kan gi rom for en formidabel kompetansesatsing. Da tror vin det løsner, for å bruke idrettens språk.

Samfunnsansvar står sterkt i det regelverket for offentlige anskaffelser som nå gjelder. Forventningene fra lovgiver om at dette skal bety noe i praksis, er ganske tydelige. Mye er opp til offentlige innkjøpere. Det har det i og for seg vært tidligere også, men undersøkelser har vist at resultatet under tidligere regelregimer har vært så som så. En kartlegging som Difi og Inventura gjennomførte for kort tid tilbake, er god dokumentasjon på status.

Noen mener også at det er gått tilbake med omfanget av grønne innkjøp i det siste. Hva kan så forklaringen være? Trolig et sammensatt bilde.

Savner kompetanse

Grunnleggende er det nok at den nødvendige kompetanse ikke er på plass i alle offentlige virksomheter. Man vil jo gjerne gjøre ting riktig. Det er en hedersbetegnelse knyttet til offentlig sektor. I tillegg er det jo de som ikke ser fornøyelsen i å bli klaget inn for Kofa, og i stedet velger den brede vei når noe skal anskaffes. Ildsjeler fins, og de bringer grensen videre.

På leverandørsiden er det mange som har lest det offentlige slik at flere og flere kjøp vil ha et grønt preg. De har, som de gode kremmere de er, tilpasset seg hva de tror den store, mangehodede kunden etter hvert vil kreve. De som har investert slik og ikke ser tegn til slike krav fra offentlige kunder, gjør seg sine tanker. Men kanskje betaler investeringen seg etter hvert. Det gjelder å ha is i magen, som det heter.

Nye bestemmelser

Utpå ettervinteren kommer det en egen forskriftsbestemmelse om miljø i offentlige anskaffelser. Nå er ikke regler en mangelvare, i og for seg, heller ikke politiske faner med grønne innkjøp inngravert. Det har hatt marginal innflytelse hittil, ser det ut som. Spørsmålet er nå hva slags rom de nye bestemmelsene gir.

Vi tror ikke det nye regelsettet i seg selv fører til et ønsket oppsving i bruken av grønne krav i offentlige anskaffelser. Ennskjønt, det hevdes fra Danmark at den nye loven de fikk for drøyt et år siden, har ført til grønnere anskaffelser innenfor bygg og anlegg. Kanskje er det den muligheten til å kreve merker som har gjort susen. Det må være enklere for oppdragsgivere og leverandører å kunne forholde seg til Svanen, EU–blomsten etc. enn en serie vitenskapelig dokumenterte miljøkriterier for hvert enkelt produkt.

Det grønne skiftet

Det kommer imidlertid til å stå og falle med tilbudet av veiledninger. Difi er på hugget, og det er sikkert ikke lenge før innkjøpere og leverandører får konkrete meldinger om hvordan grønne innkjøp kan gjørs uten å måtte avsette all verdens kapasitet for å få det til. Det bør da bli tryggere, man får et grunnlag for å gjøre det riktig. Det er til beste for oppdragsgivere, leverandører og samfunnet som helhet at det blir skikkelig sving på denne delen av de grønne skiftet. Det står ikke på viljen, men på tilgang på kompetanse, som må være så tilgjengelig og konkret at den er lett forståelig og enkel å bruke.