Klima Østfolds forslag om en landsdekkende, offentlig rådgiverordning grønne og innovative anskaffelser har antent debatten om hva det offentlige skal gjøre – og hva som bør ligge hos det private. – Når felleskapets midler brukes på å utkonkurrere privat virksomhet, så sitter vi alle i samme båt uten årer, sier advokat Tore Frellumstad i NHO-foreningen Abelia til Anbud365. Samfunnets ressurser utnyttes best mulig ved at offentlige oppdrag konkurranseutsettes, slik at det går til leverandører med de beste løsninger, fastslår han.
Det er i sitt innspill Klima- og miljødepartementets handlingsplan for økt andel grønne og innovative anskaffelser at Klima Østfold tar til orde for en landsdekkende, offentlig rådgiverordning på dette feltet. Forslaget har skapt skarpe reaksjoner. – En slik ordning vil være både uklok og unødvendig, og kan i tillegg redusere effekten på bærekraftfeltet, sa Gunnar Bleness, partner i Inventura og leder for team bærekraft, til Anbud365 nylig.
Utgangspunktet for Frellumstad i Abelia er Ebba Gröns oppsummering i ”Staten och kapitalet” essensen av forholdet mellom det offenlige og næringslivet: ”Sida vid sida, tillsammans hjälps dom åt. Staten och kapitalet, dom sitter i samma båt.” :
– Likevel ser vi at det offentlige over tid stadig går inn i både nye og etablerte markeder og konkurrerer ut næringslivet, konstaterer han. Eksemplene er mange og på en rekke ulike områder som e-helse, ed-tech, IT-systemer og rådgivning. Samtidig som man i Danmark har en klar ambisjon om at markedet skal overta flere offentlige oppgaver, går man i Norge motsatt vei og lukker markeder. I Danmark omtales dette som oppgavetyveri.
Samarbeid med næringslivet
Advokat Frellumstad påpeker at nye behov som oppstår, først og fremst må løses i samarbeid med næringslivet: – Det bremser en stadig voksende offentlig sektor og legger til rette for næringsutvikling og innovative løsninger. Abelia mener at samfunnets ressurser utnyttes best mulig ved at offentlige oppdrag konkurranseutsettes, slik at det går til leverandører med de beste løsninger. På den måten dekkes det offentliges behov best, leverandørene skjerpes av konkurransen og fellesskapets midler brukes optimalt.
I regjeringens nylige fremlagte hydrogenstrategi fremholdes nettopp at det gjennom offentlige anskaffelser legges til rette for innovasjon gjennom åpne kravspesifikasjoner. Strategien sees i sammenheng med handlingsplanen for grønne offentlige anskaffelser som er under arbeid. For å realisere potensialet for utvikling og implementering av ny teknologi er det en forutsetning at det er konkurranse i markedet. – Dette viser nettopp viktigheten av å legge til rette for privat næringsliv og konkurranse, slår Frellumstad fast.
Offentlige vs private
Spørsmålet om statens konkurranse med private aktører har tidligere vært oppe i Stortinget. Daværende næringsminister Monica Mæland uttalte at Innovasjon Norge, som saken gjaldt, som hovedregel ikke skal tilby tjenester i konkurranse med private aktører, men at Innovasjon Norge kan tilby tjenester i konkurranse med private aktører der det er hensiktsmessig for å nå de overordnede mål som er satt for selskapet. Frellumstad:
– Skal man ta daværende næringsministeren på ordet finnes det altså ingen grenser på hva det offentlige kan selge av tjenester i konkurranse med næringslivet, så lenge det bidrar til å nå overordnede mål. Det er etter Abelias syn helt nødvendig at regjeringen har en mer realistisk tilnærming til problemet enn dette. Eksempelvis vil politiet kunne selge vakttjenester, skatteetaten kan selge økonomisk rådgivning og Statens vegvesen kan gjenoppta produksjonsvirksomheten, dersom det offentliges målsetting for de ulike organer skal være avgjørende.
Tenk de store tankene, staten!
Det viktigste staten kan gjøre, er å tenke de store tankene, ifølge Frellumstad: – Staten kan skape og forme nye markeder, hvor næringslivet bidrar til å oppfylle politiske mål. 25. mai 1961 holdt president John F. Kennedy en tale for Kongressen hvor han sa at nasjonen burde forplikte seg til, før tiåret var omme, å sette et menneske på månen og returnere det trygt til jorden. Da Apollo 11 landet på månen bare åtte år senere, 20. juli 1969, skal til sammen 370 00 mennesker, 20.000 bedrifter og 200 universiteter ha vært involvert i arbeidet med å nå målet. Teknologien som ble utviklet for månelandingen er fremdeles en forutsetning for banebrytende digitale løsninger i dag.
I fjor gikk norske myndigheter til ESA for å avklare om det er lovlig å opprette statsforetaket Norsk Helsenett som skal levere IT-løsninger. Staten hevdet at det ikke finnes private leverandører. Abelia mener derimot at det både finnes leverandører i dag og at flere leverandører kommer til dersom det etableres et marked. Abelia stevnet ESA for EFTA-domstolen, fordi ESA burde gjort en uavhengig undersøkelse og ikke uten videre lagt myndighetenes påstand til grunn. Saken kommer opp for domstolen i juli.
Bli den første til å kommentere på "Tordner mot forslag om ny offentlig rådgiverordning"