Innføringen av de skjerpede miljøkravene ved sist årsskifte har skapt økt oppmerksomhet om det å ta med en eller annen form for miljøhensyn i det offentliges anskaffelser. Det viste resultatene av en KI-analyse som DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) har gjort. Tre av fire anskaffelser inneholder krav om 30% vekting eller miljøkriterier i konkurransegrunnlag. Analysen sier imidlertid ikke noe om effekten av disse kravene/kriteriene, men Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) håper.
DFØs nye statistikk om bruken av den nye miljøbestemmelsen finner du her.
Ved hjelp av kunstig intelligens er 873 anskaffelser fra 2023 og 1256 fra i år – både over og under terskelverdiene – analysert. Det utgjør rundt regnet en tredel av alle kunngjøringene på Doffin i perioden, alle innkjøpskategorien er med. Med bedre kunngjøringsdata ville statistikken blitt bedre, konstaterte de to DFØ-medarbeiderne bak analysen, fagleder Jonas Karstensen og rådgivere Helga Burheim.
Tre av fire
Resultatene viser at andelen som benytter seg av kravet om 30% vekting i sine anskaffelser er hevet fra et nivå 5-8% til 30-35%. Også i bruken av andre miljøkrav er det en økning, samlet er det nå om lag 75% som enten benytter seg av vekting eller miljøkrav ellers. Samtidig avslører analysen at andelen anskaffelser uten miljøhensyn i det hele tatt er sunket fra et nivå oppunder 40% til nå ca. 20%.
Både Karstensen og Burheim slo fast at innføring av de skjerpede miljøkravene fra nyttår av har ført til mer oppmerksomhet og mer bruk av klima og miljø. Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i NFD var av samme oppfatning i sin innledning til seminaret.
Miljøstyring oftest
Om lag 6000 miljøkrav og – kriterier analysert, og når det gjelder kategoriseringen av disse opplyste Karstensen og Burheim at det heftet betydelig usikkerhet. Krav til miljøstyring forekommer oftest og øker i stor grad fra 2023 til 2024. Imidlertid står klimagassutslipp for den største økningen.
13% gir ingen begrunnelse for at de ikke har miljøhensyn med. I fjor var det ingen som begrunnet, men fra og med i år tok dette av – i pakt med krav i de skjerpede miljøkravene. I begynnelsen av 2024 var det opptil drøyt 25% som leverte en begrunnelse.
Mat, hotell, møbler …
Brutt ned på innkjøpskategoriene fremkommer betydelig variasjon. Innenfor mat og hotell benytter alle 30% vekting i sine anskaffelser, møbler og primæring tett oppunder. I noen få prosent av anskaffelsene her forekommer ikke miljøhensyn. Overordnet, ble det understreket, ser det ut som om miljøhensyn forekommer i langt de fleste anskaffelser ved produktkjøp, mens det ved tjenestekjøp ikke er noen kategori der bruk av vekting/miljøkrav/andre miljøhensyn forekommer i så stor grad – helt ned i ca. 25% ved konsulentkjøp.
30% miljøvekting benyttes oftest innenfor primærnæring, møbler og transporttjenester, om lag 50% av anskaffelsene respektive. Når det gjelder andre miljøkrav topper møbler, mat og hotell, samt medisinsk utstyr og legemidler listen over andel anskaffelser der slike blir benyttet. De som har anskaffelser der det gis en begrunnelse for uvesentlighet er oftest å finne i tjenestesektoren, fremgår det av DFØs analyse.
Miljøeffekten ikke med
I tillegg viser den at det er små forskjeller på praksis over og under EØS-terskelverdi.
Miljøeffekten av vekting og/eller krav er ikke med i analysen, og på spørsmål om effekten svarte statssekretær Wennesland at han håpet på at det var effekt. Han understreket at departementet satset sterkt på DFØ i arbeidet med miljø- og klimakrav i anskaffelser, både som pådriver, bidrag til deling av kunnskap og å skaffe økt tilfang av statistikk. Vi trenger informasjon om hva politikken fører til, understreket han.
Bli den første til å kommentere på "Tre av fire anskaffelser stiller nå med 30% vekting eller andre miljøkrav/-kriterier"