Ukraina viser behov for å beholde handlingsrom i regler for forsvarskjøp

Anbud365:Må ha mulighet til å stille krav om sikkerhet og beredskap i kontrakterKonkretisering av kravene er en grunnleggende forutsetning for å sikre at beredskapsklausulene faktisk skaper bedre beredskap og ikke blir en papirøvelse der det kan være stort avvik mellom oppdragsgivers forventning og leverandørens oppfatning av kravet, skriver Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) til Anskaffelsesutvalget. På bildet Sondre Melvold Andersen, Vice President Legal ved Kongsberg Defence & Aerospace AS, som sitter i utvalget på vegne av forsvarsindustrien.

Skriv ut artikkelen

Dagens handlingsrom i reglene for forsvarsanskaffelser må beholdes, ikke minst situasjonen i Ukraina viser at Forsvaret har behov for å kunne foreta raske og fleksible anskaffelser. Å bli med i en eventuell ny og felles anskaffelseslov vegrer norsk forsvarsindustri seg mot. I såfall ønskes heller en egen lov om forsvarsanskaffelser. Det fremgår av et innspill til Anskaffelsesutvalget.

Innspillene fra Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) er utformet i samarbeid mellom NAMMO RAUFOSS AS, Thales Norway AS, Kongsberg Defence & Aerospace AS og CMS Kluge Advokatfirma på vegne av NTNU. I utgangspunktet ønsker de ikke å endre dagens regelstruktur, men om omfattende strukturelle endringer skal gjøres – eks. å la større deler av dagens forskrifter bli lov – ønskes forsvarsanskaffelser i egen lov.

Ukraina-situasjonen

Det er, heter det, en del spesielle og særlig tungtveiende hensyn på område forsvarsanskaffelser, ikke minst med hensyn til forsvarsevne og nasjonal sikkerhet. Det gjør det vanskelig og lite ønskelig å harmonisere reglene med andre anskaffelsesregler. Avgjørende er det at man materielt ikke reduserer fleksibiliteten og det handlingsrommet som allerede er i dagens regelverk, eks. ulike unntaksregler.

Som eksempler vises det i innspillet til at dagens regelverk forutsetter unntak for å kreve gjenkjøp/industrielt samarbeid ved anskaffelser. Og situasjonen i Ukraina viser godt at Forsvaret har behov for å kunne foreta raske og fleksible anskaffelser.

Minst mulig konkrete miljøkrav

FSi-gruppen mener det bør stilles minst mulig konkrete miljøkrav i lovverket. Trolig, heter det, er det nok med dagens §5 i anskaffelsesloven. Dersom lovverket skal stille mer konkrete krav, mener gruppen det bør begrenses til grunnleggende organisatoriske krav, f.eks. at man har et internt miljøprogram.

I innspillet, som ble oversendt Anskaffelseslovutvalget før næringsministeren kom med sine skjerpede miljøkrav, heter det at konkete miljøkrav må lages og benyttes bransjespesifikt. Eksempelvis vil miljøhensyn kunne ha en helt annen relevans og vekt innenfor transportbransjen eller byggebransjen enn innenfor forsvarsbransjen. Det understrekes at forsvarsevne og nasjonal sikkerhet er særskilte og svært tungtveiende hensyn innenfor forsvarsbransjen.

Ikke særnorske krav

Miljøkrav bør følge internasjonale standarder for å sikre ensartethet. Det bør ikke opereres med særnorske krav, spesielt ikke i forsvarsbransjen. Gruppen mener at anskaffelsesmyndighetene bør ha kompetanse til å bestemme vekting av miljøhensyn, og at rask utvikling innenfor fagområdet miljø og klima trolig vil gjøre det nødvendig med hyppige endringer.

Det bør vurderes, fremholder FSi-gruppen, om anskaffelsesloven eller FOSA (forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) skal inneholde en nærmere regulering av hvilken evalueringsmodell oppdragsgiver skal/kan benytte. Gjennom tydeligere regulering vil man trolig kunne unngå en del unødvendige avlysninger.

Bli den første til å kommentere på "Ukraina viser behov for å beholde handlingsrom i regler for forsvarskjøp"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.