Av 67 korrupsjonssaker som har versert i ulike rettsinstanser i Norge siden 2003 kan bare seks knyttes på en eller annen måte til offentlige anskaffelser, m.a.o. i underkant av 10% av sakene. Det fremgår av en fersk rapport fra Transparency International Norge. De ulike sakene er godt kjent fra stor medieomtale, men Anbud365 lister de opp nedenfor – der omtalen av de enkelte sakene er et sammendrag sakset fra rapporten.
Transparency International Norge har laget en oversikt over korrupsjonsdommer i Norge 2003-2021. Den kronologiske samlingen av rettskraftige korrupsjonsdommer gjelder ulike korrupsjonsbestemmelser i straffeloven. Formålet er å bidra til å gi et bedre bilde av hva korrupsjon er. Samlingen skal oppdateres årlig, slik at dette fra år til år blir en samling av rettskraftige korrupsjonsdommer i Norge.
Anbud365 har gjennomgått samlingen og søkt på «anskaffelser», «anbud», «innkjøp» og kontrakt» og etter evne utelatt saker der det har dreiet seg om åpenbart privat sektor uten noen tilknytning til offentlige anskaffelser i saksfremstillingen. Disse seks sakene har derfor en eller annen tilknytning til de offentliges innkjøp, om ikke annet som et element i saken.
Undervisningsbygg-saken (Borgarting lagmannsrett april 2008).
På bakgrunn av at tidligere eiendomssjef (A) i Undervisningsbygg i Oslo kommune utstedte to bankremisser til sin kone på til sammen 19 millioner kroner, ble det utløst hvitvaskingsmelding til Økokrim og etterforskning og gransking i Undervisningsbygg ble innledet. Det ble avdekket at A hadde tappet både Undervisningsbygg og Neas, hvor A var tidligere leder for teknisk avdeling, for nesten 100 millioner kroner. A hadde også mottatt rundt 6,5 millioner kroner i utilbørlige fordeler fra ulike firmaer som fikk tildelt oppdrag for Undervisningsbygg.
Norconsult-saken (Oslo tingrett juli 2011/Borgarting lagmannsrett oktober 2012, Norges Høyesterett juni 2013).
I forbindelse med utbyggingen av vann- og avløpssystemet i Dar es Salaam i Tanzania, utlyste Dar es Salaam Water and Sewerage Authority (DAWASA) våren 2003 en konkurranse om byggeledelsen for vann- og avløpsprosjektet. Prosjektet ble finansiert av Verdensbanken. Et fellesforetak bestående av tre parter, to utenlandske selskaper samt det norske selskapet Norconsult, vant konkurransen og ble tildelt oppdraget. Høsten 2006 ble Norconsult kontaktet av Verdensbanken på grunn av mistanker om økonomiske misligheter, herunder korrupsjon. Det ble innledet granskning, og våren 2007 ble avdekkede forhold anmeldt til Økokrim. Økokrim tok ut tiltale for medvirkning til grov korrupsjon mot tre ansatte i Norconsult (A, B og C), og utstedte samtidig forelegg om foretaksstraff for grov korrupsjon med en bot på fire millioner kroner til Norconsult.
Bærum kommune-saken (Borgarting lagmannsrett mars 2011).
Tidligere fagansvarlig (E) for overflatebehandling av Bærum kommunes bygningsmasse, ga familiemedlemmer og andre håndverkere oppdrag for kommunen. Oppdragene ble overfakturert eller fakturert uten at de var utført. Bærum kommune ble ved dette tappet for over 21 millioner kroner, og av dette mottok E selv betydelige verdier.
Ruter-saken (Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett 2012-2014).
En tidligere driftssjef i Ruter (A) som hadde blitt påspandert tre middager til en verdi av 4 454 kroner av en ansatt i Volvo, ble i Oslo tingrett domfelt for korrupsjon. Ved anke ble han imidlertid enstemmig frifunnet av både lagmannsretten og av Høyesterett.
Vannverksaken (Eidsivating lagmannsrett mai 2010).
På bakgrunn av avsløringer i Aftenposten ble en av norgeshistoriens største korrupsjonssaker avdekket. Det hadde foregått omfattende økonomiske misligheter i de to interkommunale selskapene Nedre Romerike Vannverk AS og AS Sentralrenseanlegget RA-2. Tidligere administrerende direktør (A) for selskapene hadde sammen med sin sønn (B) og to ledere (C og D) av forretningsforbindelser til selskapene, samt entreprenørfirmaet Peab AS, over en årrekke tappet vannverket og renseanlegget for betydelige verdier. Med utbyttet av de straffbare handlingene bygget A blant annet opp et privat jaktparadis bestående av ni farmer i Sør-Afrika.
Unibuss-saken (Oslo tingrett 2012, Oslo tingrett 2013, Borgarting lagmannsrett januar 2015 og Høyesterett august 2016).
Til sammen åtte personer har blitt dømt for korrupsjon i tilknytning til den omfattende Unibuss-saken. De domfelte er tre tidligere Unibuss-ledere, anleggsansvarlig i Unibuss, én tidligere salgssjef for det tyske busselskapet Man i Norge, lederen for et byggefirma, salgsdirektør hos en bussleverandør til Unibuss og administrerende direktør i et annet firma som leverer busser til Unibuss. Disse har blitt dømt til fengselsstraffer på mellom 20 dager og fem år for korrupsjon av henholdsvis Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett.
I disse sakene indikerer store mørketall, som ellers også foregår i de øvrige offentlige anskaffelsene – som representerer verdier av ca. 530 milliarder kroner årlig. Korrumperende handlinger finner sted der 1. Pengevolumet er stort. 2. Der rutiner, holdninger og risikovurderinger er svake. Disposisjoner og hvordan pengene er motivet i gråsonen i anskaffelsesprosessen ved påvirkning, favorisering og i kontaktflate mellom tilbyder og oppdragsgiver, kan utspille seg i mange forskjellige måter – helst uten å vekke oppsikt eller som kan gi grunnlag for å reise spørsmål.
Dernest blir mange saker avgjort på “bakrommet” mellom partene for unngå negativ offentlig omtale eller svekkelse av omdømme i bedriftene/kommunene – noe både tilbyder og oppdragsgiver har felles nytta av. Slike saker får neppe mulighet til å bli avdekket, og derfor kommer de heller ikke i inngrep til å bli behandlet som straffesaker. Her ligger det åpenbart mangel på kunnskap, misforhold og vilje til ikke å avdekke korrupsjon i offentlige anskaffelser.