Undersøkelse (IV): Ledere i kommune-Norge står i veien for miljøgevinster

Kommunale og fylkeskommunale ledere står i veien for å oppnå miljøgevinster, dersom man skal tro resultatene av 2020-versjonen av modenhetsundersøkelsen i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). I kommune-Norge rangerer nemlig «ledelsesforankring, – fokus og – prioritering» høyt blant barrierene som hindrer miljøgevinster. Undersøkelsen avdekker for øvrig at bare litt over hver femte kommune sier de har rutiner for å vurdere miljøbelastningen i oppfølgingen av kontrakter der miljø skal hensyntas.

Offentlige virksomheter skal redusere skadelig miljøbelastning gjennom anskaffelser, og fremme klimavennlige løsninger. Resultatene fra 2020-versjonen av modenhetsundersøkelsen viser at mange virksomheter er på god vei med planer for å innrette anskaffelsespraksisen, men at færre har styringsparametere, tilstrekkelig kompetanse og rutiner for å vurdere miljøbelastningen.

75% av fylkeskommunene og 72% av offentlige selskap og foretak melder at de har en plan for å innrette anskaffelsespraksisen slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. For kommunene er tallet 53%, mens 41% av statlige virksomheter svarer at en slik plan foreligger.

Styringsparameter

I undersøkelsen ble virksomhetene spurt om hvilke styringsparametere (KPIer) for miljøhensyn de rapporterer på internt. 51% av virksomhetene er uten slike styringsparametere. Andelen er høyere for både kommune og stat. Mest utbredt som styringsparameter i fylkeskommunene er reduksjon av klimabelastning, antall anskaffelser med miljøkrav og reduksjon av miljøbelastning. For kommunene reduksjon av klimabelastning og antall anskaffelser med miljøkrav, for statlige virksomheter de samme tre som for fylkeskommunene.

De fleste virksomheter vurderer gjenbruk over nyanskaffelse på flere områder. Generelt blant virksomhetene er møbler det produktområdet som flest vurderer om kan anskaffes på andre måter enn å kjøpe nytt. Men også transport, bygg og IKT-utstyr nevnes i svarene. 22% av de statlige virksomhetene, 14% av kommunene og 13% av fylkeskommunene sier at de ikke vurderer gjenbruk på noen områder.

Rutiner

I underkant av hver tredje kommune sier at de har rutiner for å vurdere miljøbelastningen i forkant av en anskaffelse. Det samme gjelder fire av ti statlige virksomheter og 63% av fylkeskommunene. Offentlige foretak og selskap ligger omtrent på samme nivå som fylkeskommunene.

Litt over hver femte kommune sier de har rutiner for å vurdere miljøbelastningen i oppfølgingen av kontrakter der miljø skal hensyntas. Men om lag like mange svarer at de ikke vet om de har slike rutiner. Halvparten av fylkeskommunene oppgir å ha denne typen rutiner, noe seks av ti offentlige foretak og selskap også sier å ha. 36% av statlige virksomheter har rutiner for å vurdere miljøbelastningen i oppfølgingen av kontrakter der miljø skal hensyntas.

Barrierer for miljøgevinster

Tid og ressurser er den største barrieren for å oppnå miljøgevinster, både for kommuner og stat. Fylkeskommunene oppgir alle at miljøkompetanse er den største barrieren, men også verktøy og metoder (63% av de spurte) og ledelsesforankring, – fokus og – prioritering rangerer høyt (50%). Bortsett fra tid og ressurser (46% av de spurte), er også ledelsesforankring, – fokus og – prioritering (46%), miljøkompetanse (41%) og økonomisk handlingsrom (41%) barrierer for kommunene. Miljøkompetanse (43%) og verktøy/metoder (34%) nevnes også som barrierer av de statlige virksomhetene.

Om undersøkelsen

Modenhetsundersøkelsen i regi av DFØ er en kartlegging av hvordan offentlige anskaffelser er organisert og gjennomføres. Undersøkelsen er strukturert etter seks områder som er sentrale i arbeidet med innkjøp i offentlig sektor: Samarbeid og prosess, kompetanse og kapasitet, klima og miljø, styring og ledelse, innovasjon og digitalisering. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bistand fra konsulentfirmaet Rambøll Management Consulting. Ny undersøkelsesrunde planlegges i 2022. Svarprosenten har utviklet seg fra 12% i 2012, via 15% i 2017, 30% i 2018 til 52% i fjor. Høyest svarprosent i 2020 hadde fylkeskommunene med 80%, så kommunene 55%, staten 65% og offentlige selskap/foretak 32%.