Nesten halvparten av norske kommuner og fylkeskommuner bruker nå offentlige anskaffelser aktivt for å nå klima- og miljømål. I 2022 svarte bare 28% av kommunene at de brukte innkjøp som verktøy i klimaarbeidet – opp til 45% i år. Usikkerhet rundt hvordan miljøkrav skal evalueres har imidlertid økt. Dette fremgår av en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Miljømerking Norge. Kommunene i Trøndelag og Nord-Norge henger etter: Bare 28% av disse bruker anskaffelser til grønn omstilling i «stor» eller «svært stor grad» – ned fra 35 % i fjor. På Østlandet er andelen dobbelt så høy, 56%.
100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner deltok i undersøkelsen, som er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser gjort i 2022 og 2024. Store kommuner er definert som dem med 50 000 innbyggere, mellomstore kommuner 10-49 999 innbyggere, og små kommuner under 10 000 innbyggere.
Bygg og anlegg prioritert
Trenden er tydeligst i de største kommunene, der over syv av ti innkjøpere oppgir at de bruker anskaffelser i “stor” eller “svært stor” grad for å nå klima- og miljømål. Til sammenligning svarer bare tre av ti småkommuner det samme.
Av de kommunene som bruker anskaffelser til å nå klimamål, er det flest som trekker frem bygg og anlegg som et prioritert område. Det er viktig, ettersom sektoren står for 16% av Norges totale klimagassutslipp, kommenterer Miljømerking Norge. Samtidig har omtrent halvparten av kommunene ennå ikke definert prioriterte anskaffelsesområder.
Kompetansemangel største barriere
Mange kommuner sliter fortsatt med å stille gode klima- og miljøkrav i anbud. Nær halvparten oppgir manglende kompetanse som den største barrieren. Deretter følger mangel på oversikt over hva markedet kan levere.
I Trøndelag og nordover
Tre av ti kommuner i Trøndelag og nordover bruker anskaffelser til å nå klimamål. Mens kommuner på Østlandet i økende grad bruker offentlige anskaffelser som verktøy for grønn omstilling, henger Trøndelag og Nord-Norge etter.
Undersøkelsen viser også at mange kommuner i Trøndelag og nordover har erfaring med å stille krav om miljømerking i sine innkjøp. 68% oppgir at de tidligere har etterspurt miljømerkede varer og tjenester. Det er likevel lavere enn på Sør- og Vestlandet hvor andelen er 90%.
Andre tall fra undersøkelsen:
- 8 av 10 bruker Svanemerket eller andre tilsvarende merkeordninger når de utformer miljøkrav i anbud. Det er en sterk økning fra 2022 hvor 59 % oppga det samme.
- Blant de største kommunene har alle krevd miljømerkede varer/tjenester, mens 9 av 10 av de mellomstore kommunene svarer ja på spørsmålet. Blant de minste kommunene er imidlertid denne andelen 7 av 10.
Andre tall for kommuner i Trøndelag og Nord Norge:
- 60 % av offentlige innkjøpere pleier å benytte Svanemerket eller tilsvarende miljømerker når de utformer miljøkrav i anbud.
- 84 % av offentlige innkjøpere har ikke kartlagt hvilken miljøbelastning kommunens anskaffelser utgjør.
- 44 % av offentlige innkjøpere har ikke satt klima- og miljømål for sine anskaffelser.
- 84 % av offentlige innkjøpere stiller «som regel» eller «alltid» miljøkrav i sine anskaffelser.
- 56 % av offentlige innkjøpere opplever det som utfordrende å stille klima- og miljøkrav i kommunens anbud.
- 38 % av offentlige innkjøpere oppgir manglende miljø- og klimakompetanse som en av grunnene til at det er utfordrende å stille klima- og miljøkrav i kommunens anbud. Videre oppgir 19 % at det skyldes manglede anbudskompetanse.
Bli den første til å kommentere på "Undersøkelse: Nær halve kommune-Norge bruker anskaffelser for å nå klima- og miljømål"