Utvikling i anskaffelsesregelverket i EU – hva kan ventes?

Av partner/advokat og fagansvarlig for offentlige anskaffelser Line Voldstad og senioradvokat Morten Gullhagen-Revling – Advokatfirma DLA Piper Norway

Mye er skrevet om anskaffelsesutvalgets to utredninger med forslag til endringer i anskaffelsesregelverket. Arbeidet ligger nå hos departementet som vurderer høringssvar med tanke på utvikling av nytt lovforslag. Det er sagt at ambisjonen har vært å få et nytt anskaffelsesregelverk i Norge i 2025/2026. Paradoksalt nok er EU i gang med revisjon av anskaffelsesdirektivene, og i denne artikkelen vil vi trekke frem noe av det som kan forventes. Regelendringene i EU vil ha betydning for anskaffelsesregelverket og hvordan departementet har tenkt å håndtere EUs revisjon og de norske endringsforslagene er per i dag ikke klart. I denne artikkelen fremheves noe av det som kan ventes fra EU sin side.

Bakgrunn

Det dystre bakteppet er rapporten fra European Court of Auditors som kom i 2023 hvor det konkluderes med at de gjeldende anskaffelsesdirektivene ikke har hatt noen påviselig effekt:

“(..,) the entry into force of the 2014 directives has had no demonstrable effect. On the contrary, bidders and contracting authorities are of the view that public procurement procedures still give rise to a significant administrative burden, the share of small and medium-sized enterprises participating in public procurement has not significantly increased and strategic (e.g. environmental, social and innovative) aspects are rarely considered in public tenders. Also, as publication rates remain low, transparency, a key safeguard against the risk of fraud and corruption, is negatively affected. We also note that some of the objectives of the 2014 reform may at times go against the overarching objective of ensuring competition in public procurement.”

Ikke nådig, men en uttalelse antakelig i hvert fall ikke er uberettiget når sentrale funn blant annet var at deltakelsen i offentlige konkurranser i Europa generelt har avtatt og at det gjennomføres en høy andel av direkteanskaffelser.

EU kommisjonens evaluering

EU kommisjonen har utarbeidet en egen side hvor hvem som helst har kunnet gi innspill til anskaffelsesreglene for å kunne vurdere nærmere hvorvidt de sentrale anskaffelsesdirektivene har fungert etter sin hensikt. Kommisjonens vurdering vil basere seg på følgende kriterier:

Måloppnåelse: har anskaffelsesdirektivene sikret fastsatte mål om konkurranse, deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, forenkling og fleksibilitet, gjennomsiktighet og integritet, effektiv bruk av samfunnets ressurser, og mer grønne, sosiale og innovative anskaffelser?
Effektivitet: Hvilke kostnader og fordeler innebærer anskaffelsesdirektivene – både for oppdragsgivere og leverandørene?
Relevans: Fungerer anskaffelsesdirektivene i dagens marked, og dekkes behovene for oppdragsgivere og leverandører?
Sammenheng: Fungerer anskaffelsesdirektivene godt sammen og sammen med øvrig tilgrensende EU-regler?
Merverdi: Har anskaffelsesdirektivene bidratt til harmonisering av nasjonale anskaffelsesregler og er forventede fordeler oppnådd (rettferdig konkurranse, gjennomsiktighet o.l.)

EU kommisærens holdning og andre signaler fra Kommisjonen

Anbud365 har tidligere skrevet at EU-kommisæren for velstand og industristrategi, Stéphane Séjourné, har fremhevet at han ser for seg at anskaffelsesreglene skal gis i forordninger i stedet for direktiver. Dette sikrer ytterligere harmonisering i EUs indre marked. I tillegg er følgende tre områder trukket frem som modne for modernisering: 1) Styrking av kvalitative krav, særlig innenfor bærekraft, sosiale forhold, motstandskraft og cybersikkerhet, 2) Forsyningssikkerhet, 3) Forenkling til gode for små og mellomstore bedrifter samt offentlige oppdragsgivere uten større innkjøpsorganisasjoner.

Per i dag er lite kjent om eventuelle konkrete endringer som vil gjøres fra EU sin side, men det som både er sikkert og interessant er å vie oppmerksomheten til tilgrensende regelverk og EU strategier som fremhever forhold som nødvendigvis vil måtte få betydning i et nytt eller revidert anskaffelsesregelverk. Her vil vi trekke frem noen eksempler:

Clean Industrial Deal

Clean Industrial Deal ble lansert 26. februar 2025 og er EUs strategi for å sikre EUs konkurransekraft i verden og dekarbonisering. Revisjon av anskaffelsesreglene inngår i denne strategien og det fremheves at nytt regelverk kan ventes i 2026. En viktig del av anskaffelsesreglene vil være å gi EU produkter fordeler i offentlige anskaffelser, å tydeliggjøre øvrig regulatorisk rammeverks betydning i offentlige anskaffelser, og vektlegge betydningen av livssyklus vurderinger (særlig i relasjon til eksempelvis produkters karbonavtrykk). Det skal videre utarbeides en Industrial Decarbonisation Accelerator Act som skal utvikle en frivillig merkeordning for å kunne synliggjøre industrielle produkters karbonintensitet/-avtrykk (eksemplene er stål og sement). På denne måten forenkles muligheten til å kunne skjelne karbonintensiteten i ulike industrielle produkter, noe som kan være et nyttig bidrag eksempelvis i sammenligningsvurderinger under tildelingskriterier knyttet til klima og miljø.

Net Zero Industry Act

Net Zero Industry Act er en forordning gitt for å øke produksjonskapasitet og forbedre rammebetingelser for nullutslippsteknologi i Europa. Forordningens artikkel 25 gjelder offentlige anskaffelser hvor nullutslippsteknologi inngår. Av denne bestemmelsen følger det at oppdragsgivere i anskaffelser som omfattes skal minimumskrav oppstilles i samsvar med krav som EU kommisjonen skal fastsette innen 30 mars 2025. EU har vurdert denne forordningen som EØS-relevant, men det er foreløpig ikke konkludert med dette fra EFTA-EØS statene. Net Zero Industry Act og minimumskravene som må inkluderes i anskaffelser som omfatter nullutslippsteknologi, er et godt eksempel på regulatorisk rammelovgivning som vi antar også vil hensyntas i et nytt anskaffelsesregelverk fra EU sin side.