Uventet fall i bruken av strengeste etiske krav i anskaffelser

Omfanget av bruken av de aller strengeste etiske krav i offentlige anskaffelser viste nedgang fra 2014 til 2016 – fra i 55 % til 51%. Det fremgår av en rapport som Initiativ for etisk handel og Difi offentliggjorde i dag. De to har ingen forklaring på nedgangen – den er uventet, heter det. Når det gjelder å stille gode etiske krav i anskaffelser, er bygg og anlegg en sinke, ifølge rapporten.

I dag, 26. april, ble rapporten «Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlig innkjøp – En undersøkelse om bruken av etiske krav i høyrisikoanskaffelser 2009–2016» lansert. Det skjedde på Etisk handel-konferansen i regi av Initiativ for etisk handel (IEH). Det er IEH, sammen med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), som står bak undersøkelsen og rapporten.

Undersøkelsen omfatter bruken av etiske krav innen fem høyrisikokategorier i 2016: klær og fottøy, IT-utstyr, lekeplass- og idrettsutstyr, møbler og inventar, og naturstein.  Rapporten er en oppfølger og videreføring av tidligere undersøkelser, som så på bruken av tilsvarende krav i årene 2009, 2011, 2012 og 2014. Til sammen er det identifisert 875 anskaffelser innen kategoriene for alle år, 255 i 2016.

En liten nedgang

For de fem kategoriene samlet sett viser analysen en liten nedgang i bruken av gode etiske krav, det vil si krav til etterlevelse av ILOs kjernekonvensjoner eller strengere: fra 55 % i 2014 til 51 % 2016. Den forrige undersøkelsen viste en positiv utvikling i bruken av tilsvarende krav fra 2009–2014. At det er en nedgang fra 2014 til 2016 er derfor noe uventet. IEH og Difi har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor det har skjedd. Det stilles mangelfulle eller ingen krav i 49 % av anskaffelsene i 2016, i 2014 gjaldt dette 45 % av anskaffelsene.

Det tegner seg imidlertid et mer nyansert bilde av bruken av krav i det som typisk er rene vareanskaffelser (klær og fottøy, IT-utstyr, og møbler og inventar) og varer som ofte inngår i bygge- og anleggsarbeider (naturstein og lekeplass- og idrettsutstyr). I vareanskaffelser er bruken av gode etiske krav stabilt høyt, det vil si i om lag 2/3 av anskaffelsene i 2016. For risikovarer som inngår i bygge- og anleggsarbeider er bruken av tilsvarende krav vesentlig lavere: det benyttes i om lag 1 av 5 anskaffelser Dette betyr at det er behov for økt oppmerksomhet om temaet i anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider.

Først og fremst kontraktsvilkår

Som den forrige undersøkelsen viste, kommer gode etiske krav først og fremst til uttrykk som kontraktsvilkår. Slik er det også for 2016. For 2012, 2014 og 2016 brukes slike krav i 89 % av høyrisikoanskaffelsene. Andelen høyrisikoanskaffelser der kvalifikasjonskrav for etisk handel er benyttet, synker fra 33 % i 2014 til 22 % i 2016. Når oppdragsgivere benytter etiske kvalifikasjonskrav er det i hovedsak i rene vareanskaffelser.

Analysen viser at kompetansenivået hos oppdragsgivere varierer. Dette kommer til uttrykk i nivå på krav som brukes, hvordan krav fremsettes i konkurransedokumentene og hva oppdragsgiver krever av dokumentasjon ved bruk av etiske kvalifikasjonskrav. Det vises også gjennom at det ikke stilles gode etiske krav i halvparten (49 %) av de identifiserte høyrisikoanskaffelsene i 2016. Kompetansen hos oppdragsgivere bør derfor styrkes.  Samtidig er det viktig å bygge kunnskap hos leverandører.

Oppfølging

Når det stilles etiske krav, skal disse følges opp som andre kontraktskrav. Det er ikke sett på oppfølging av krav i 2016-undersøkelsen, men å få kunnskap om hvorvidt oppdragsgivere følger opp kravene, på hvilken måte og organisering av oppfølgingen, er viktig. En undersøkelse om dette vil være nyttig for å iverksette tiltak som gir en best mulig implementering av §5 i LOA.

Status for anskaffelser i 2016 er særlig interessant, heter det i rapporten, fordi dette danner et «nullpunkt» for å vurdere effekten av lovens § 5 på oppdragsgiveres anskaffelsespraksis for å fremme respekt for menneskerettigheter i offentlige kontrakter. For å kunne si noe om utviklingen videre må det gjennomføres nye undersøkelser på et senere tidspunkt.