Var ikke «direkte subsidie» – og da heller ingen ulovlig direkteanskaffelse

For første gang måtte Kofa i en klagesak ta stilling til hva som lå i begrepet «direkte subsidiert», slik det fremgår av forskriften for offentlige anskaffelser. Resultatet første til at en oppdragsgiver – et idrettslag – slapp å ha på seg at man hadde gjennomført en ulovlig direkteanskaffelse. En eventuell fremtidig merverdiavgiftskompensasjon var ikke en direkte subsidie i forskriftens forstand, konstaterte Kofa.

Kofa tok i sak 2016/95 stilling til om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, kunne anses som en direkte subsidie etter forskriften § 1‑2 (3).

Saken gjaldt en konkurranse om oppføring av overtrykkshall og rehabilitering av to tennisbaner. Innklagede – idrettslaget Heming – gjennomførte konkurransen uten forutgående kunngjøring.

Klageren hevdet at kontrakten var direkte subsidiert av det offentlige med mer enn 50%, og at den derfor skulle ha vært kunngjort i henhold til regelverket, jf. forskriften § 1‑2 (3). Idrettslagets inngåelse av kontrakt med den valgte tilbyderen var på denne bakgrunn en ulovlig direkte anskaffelse, mente klageren i saken.

Spillemidler og momskompensasjon

Kontrakten var blant annet finansiert med spillemiddeltilskudd, og idrettslaget var ikke uenig i at disse midlene utgjorde en direkte subsidie etter forskriften § 1‑2 (3). I tillegg var det søkt om kompensasjon for merverdiavgift. Avgjørende for om kontrakten falt innenfor forskriften var om denne kompensasjonen skulle inngå i beregningsgrunnlaget, og eventuelt med hvilket beløp.

Klagenemnda har ikke tidligere tatt stilling til hva som ligger i begrepet “direkte subsidiert” i forskriften § 1‑2 (3). Begrepet er imidlertid behandlet av EU-domstolen i sak C‑115/12 (Kommisjonen mot Frankrike). EU-domstolen kom i den saken til at “statslige tilskud på 16 690 000 EUR i form af en skattelettelse” var en direkte subsidie av renoveringen og utvidelsen av et ferieanlegg. Avgjørelsen gir ifølge klagenemnda uttrykk for at det skal foretas en konkret vurdering av om det foreligger en direkte subsidie i direktivets og forskriftens forstand.

Usikker momskompensasjon

Ordningen med kompensasjon av merverdiavgift, uttaler Kofa, er styrt av budsjettrammer. I dette ligger blant annet at kompensasjonen vil bli avkortet hvis Stortingets årlige bevilgning ikke er tilstrekkelig til å gi søkerne full kompensasjon. På kontraktsinngåelsestidspunktet vil det dermed være usikkerhet knyttet til om og eventuelt hvor mye merverdiavgift som vil bli kompensert.

Kompensasjonsordningen er et utslag av at idrettslagene ikke har merverdiavgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3-8 (2). Idrettslagene har dermed heller ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter hovedregelen i loven § 8-1. Selv om merverdiavgiftskompensasjonen knytter seg til oppføring eller rehabilitering av konkrete idrettsanlegg, er virkningen således også å “reducere visse generelle byrder for de berørte personer”, til forskjell fra det som var tilfellet i sak C-115/12.

Ikke i forskriftens forstand 

Klagenemnda fant på denne bakgrunn at en eventuell fremtidig merverdiavgiftskompensasjon ikke var en direkte subsidie i forskriftens forstand. Oppføring av overtrykkshall og rehabilitering av tennisbaner var da ikke “direkte subsidiert” med mer enn 50 prosent, jf. § 1‑2 (3), og kontrakten var ikke omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser. Klagers anførsel om ulovlig direkte anskaffelse førte derfor ikke frem.