Venter betydelig utvikling av innkjøpsskjønnet knyttet til miljø

– Jeg tror at vi vil se en betydelig utvikling av innkjøpsskjønnet knyttet til miljø de kommende år. Fokus på miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser forsterkes med nytt regelverk, konstaterer Marthe Røst, som er med i kommentatorkorpset til Anbud365. Hun understreker at det er viktig at innkjøpsmiljøene debatterer bruken av miljø som tildelingskriterium.

En ny forskriftsbestemmelse om miljø i offentlige anskaffelser er for tiden på høring med frist 10. februar. I samarbeid med konsulentselskapet Inventura har Difi kartlagt 250 utlysninger innenfor sektorene transport, møbler, yrkesklær og IKT-utstyr, også omtalt i Anbud365. Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over status for praksis når det gjelder miljøkrav i 2015. Det har i mange år vært arbeidet mye med miljøhensyn som et krav ved anskaffelser, men Difi–kartleggingen viste at noen stor suksess har det ikke vært hittil.

På denne bakgrunnen stilte vi noen spørsmål til vårt kommentatorkorps om hvorfor det var slik, om bruken av miljøkrav vil ta seg opp med nytt regelverk – og hva som eventuelt må til hvis det nye regelverket ikke viser seg å være godt nok verktøy.

Viktig med debatt

– Det er viktig at innkjøpsmiljøene debatterer bruken av miljø som tildelingskriterium, fremhever Marthe Røst, som er jurist og arbeider med anskaffelser. Jeg skulle også gjerne sett at flere aktører fra næringslivet var mer frempå i denne sammenheng. Tydeliggjøring av interesser, konsekvenser og effekter av slike kriterier kan vi bare få tilstrekkelig kunnskap om dersom forskjellige perspektiver kommer frem.

Hun sier hun er veldig nysgjerrig på hvilke vurderinger og standpunkt ulike høringsinstanser vil ha til Nærings– og fiskeridepartementets forslag til den nye forskriftsbestemmelsen om miljø. Og hun fortsetter:

Preges av gamle holdninger?

– Slik jeg oppfatter klimaet i flere innkjøpsmiljøer, finnes det mange tilhengere av at oppdragsgivere skal kunne velge selv om miljø skal benyttes som tildelingskriterium, og hvilken vekt det eventuelt skal gis. Jeg har registrert færre tilhengere av 30% som minimumsvekt dersom miljø først blir benyttet som tildelingskriterium. Vet vi nok om interessene bak disse standpunktene? Preges vi for mye av gamle holdninger på dette området?

Røst er tilhenger av å innføre en hovedregel som sier at miljø skal vektes minimum 30% der miljø blir benyttet som tildelingskriterium, men må innrømme at dette ikke alltid er en enkel avveining. Likevel er hun av den oppfatning at sistnevnte i seg selv ikke er et tungt argument for å la være å benytte kriteriet, eller å unnlate å vekte miljø med tyngde. Symboleffekten ved at offentlige innkjøpere vekter miljø med minimum 30% i konkurranser er i seg selv et virkemiddel som forsterker fokus og gjennomslagskraften til miljøhensyn på flere områder i samfunnet. Skal vi ta oss råd til å unnlate å benytte dette virkemiddelet, spør hun, og fremholder:

Utvikling av innkjøpsskjønnet

– Jeg håper at de som har forslag, løsninger, miljøfaglige argumenter og innkjøpsfaglige råd knyttet til bruk av miljø som tildelingskriterium, kommer på banen og opplyser diskusjonen i tiden fremover. Dette er interessant uansett hva forskriftsbestemmelsen om miljø kommer til å innebære av plikter og handlingsrom for oppdragsgivere. Et godt innkjøpsskjønn utvikles over tid. Jeg tror at vi vil se en betydelig utvikling av innkjøpsskjønnet knyttet til miljø de kommende år. Fokus på miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser forsterkes med nytt regelverk, konstaterer Marthe Røst.