Hvis offentlige innkjøpere ønsker å stille strengere seriøsitetskrav i sine anskaffelser enn minimumskravene i regelverket, har de nå fått mulighet for å finne støtte og hjelp. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lanserte i formiddag en veiledning til formålet. Men DFØs fagansvarlige for seriøsitets-området, Anne Cathrine Jacobsen, kom med en advarende pekefinger til de ivrigste: Oppfølging av kontraktene er svært viktig – ikke still krav dere vet dere ikke kan følge opp fordi nødvendig kompetanse, kapasitet og ressurser mangler.
Veiledningen som ble presentert i formiddag er på mange måter et nytt skritt i myndighetenes bestrebelser for å hindre useriøse aktører i å få offentlige kontrakter. Hvor politisk «tungt» temaet er, fikk vi se på presentasjonen av veiledningen. Statssekretærer fra hele tre departement troppet opp.
Oppfølging av kontraktene
Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet – anskaffelsesdepartementet – hadde ikke med seg noen lekkasje mht til når forslag til ny anskaffelseslov. I løpet av inneværende stortingsperiode hetere det fortsatt. Han kunne fortelle at hans departement jobber med å utvikle digitale virkemidler til hjelp i arbeidet med å hindre useriøse.
Kollegaen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Per Olav Hopsø, la stor vekt på hvor viktig det er å følge opp de kravene man stiller, og han poengterte også at det foregikk et arbeid med å digitalisere kontraktsoppfølgingen. Dessuten opplyste han om at Arbeidstilsynet og Skatteetaten var i gang med å utrede etablering av en digital oversikt over arbeidskontrakter. Deling av info om seriøsitet mellom ulike offentlige myndigheter skal også bli bedre.
Nye lærlingkrav
For statssekretær Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet dreier det seg om lærlinger, og han kunne fortelle at man fra og med 1. august skjerpete lærling-klausulen. Fortsatt skal kravet være minimum en lærling pr. oppdrag, men i tillegg kommer nå kravet om at minst 10% skal uføres av lærlinger. Han kom også med en utfordring til offentlige innkjøpere: Ikke stirr dere blindt på at lærlinger er noe som gjelder bygg og anlegg, prøv kravet også på f.eks. IKT og helsefag.
DFØ har en egen fagansvarlig for området «å forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i forbindelse med offentlige kontrakter», Anne Cathrine Jacobsen. Det var hun som presenterte den nye veiledningen i dag. Den inneholder informasjon om hvordan offentlige oppdragsgivere kan bruke handlingsrommet for å stille kontraktsvilkår som er strengere enn minimumskravene til seriøsitet i anskaffelsesregelverket.
Knagger til hjelp
Veiledningen retter seg i hovedsak mot offentlige oppdragsgivere som gjennomfører tjenestekjøp og anskaffer bygge- og anleggsarbeider som skal utføres i Norge. Den avgrenses derfor mot anskaffelse av varekontrakter, påpekte hun, og:
– Vi har laget knagger til hjelp for innkjøperne når de skal ta i bruk sitt innkjøpsfaglige skjønn for å ville stille strengere krav enn minimumskravene i regelverket. Mulighetene synliggjøres.
I veiledningen finnes en sjekkliste, hjelpespørsmål og eksempler hentet fra Kofa- og EU-avgjørelser. Og Jacobsen minnet om at kravene må være innrettet slik at de er forholdsmessige:
Forholdsmessige krav
– Det vil være uheldig om de er så strenge at f.eks. små og mellomstore bedrifter velger å droppe offentlige anbudskonkurranser, de må heller ikke diskriminere – enn si gjøre at kravene blir så strenge at de seriøse sier takk for seg, mens useriøse tar sjansen og stiller opp i konkurransen.
I tillegg minnet hun om at kravene må være så presise som råd er, slik at tilbyderne forstår hva det dreier seg om og hva som er dokumentasjonskravet. Det er også viktig, understreket hun, når kontrakter skal følges opp.
Gratulerer med en solid gjennomgang på lanseringsseminaret! Jeg ser frem til å lese veiledningen grundig.
Min umiddelbare opplevelse er at materialet vektlegger MULIGHETEN for å stille strengere krav enn lovverket, men sjekklisten gir ikke like tydelig føringer for NÅR denne muligheten bør benyttes, eller utfordrer HVORFOR og i hvilken grad det er nødvendig.
I dag dekker lovverket de fleste temaer knyttet til samfunnsansvar ved anskaffelser, og i motsetning til kontraktsforarbeid inneholder det ofte en pro/kontra-vurdering av konsekvensene for pliktsubjekter og leverandører. Når loven setter begrensninger, opplever mange oppdragsgivere og politikere likevel at tilsvarende krav bør gjelde alle – ofte med “innovative” og unike krav for å demonstrere bevissthet. Dette kan føre til at små virksomheter behandles som storkonsern, mens selv store aktører har begrenset mulighet til å påta seg risikoen slike kontrakter medfører.
For ti år siden var det gode argumenter for å forfølge flere samfunnsansvarstiltak utover lovkravene i kontrakter. I dag bør hovedfokuset ligge på eksisterende lovgivning/forskrifter, med noen få, godt begrunnede unntak. Og noen ressurssterke oppdragsgivere må gjerne gå foran i utviklingen, men det at de KAN følge opp kravene – betyr ikke at kravene er rett eller et bidrag til de bedriftene som er seriøse. Det kan like gjerne være en dør i ansiktet på de virksomhetene som vi ønsker skal være kjernen i markedet. Kanskje bør man gå sammen om en “NØDVENDIGHETSTEST” like mye som en MULIGHETSTEST?