Vil ha svar fra EFTA-domstolen om Rikstotos spill-enerett burde vært konkurranseutsatt

Rikstotos enerett til å tilby spill på hest er ikke vært konkurranseutsatt. Eneretten er tildelt etter en såkalt administrativ tillatelse, et unntak i anskaffelsesreglene for tildeling av konsesjonskontrakter. Dette er kjernen i en sak for Oslo tingrett. For å få hjelp til å se grensesnittet mellom de to mulighetene, har domstolen sendt av gårde seks spørsmål som den ber EFTA-domstolen svare på. I realiteten er det den norske ordningen med spillmonopol som nå utfordres, og det er et Malta-basert internasjonalt spillselskap som utfordrer.

Oslo tingrett anmodet i sommer EFTA-domstolen om en avklaring om konsesjonskontraktdirektivet fra 2024 skal gjelde for tildeling av enerett til Rikstoto, slik at de kan tilby totalisatorspill. Eneretten er i dag tildelt stiftelsen Norsk Rikstoto etter beslutning i statsråd. Tillatelsen skal gjelde i ti år fra 1. januar i år.

Partene uenige

Retten vil også ha en rådgivende tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen om – hvis tildelingen til Rikstoto er en tjenestekonsesjonskontrakt – unntaket for slike kontrakter som inngås på grunnlag av en enerett, gjelder.

Partene i saken for Oslo tingrett, Staten og det internasjonale spillselskapet Trannel International Limited, er uenige i begge disse to spørsmålene. De er også uenige om direktetildelingen av enerett til å drive pengespill på hest uansett er i strid med EØS-rettens grunnleggende prinsipper om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Men dette har retten valgt ikke å spørre EFTA-domstolen om.

Grunnleggende prinsipper

Partene er for øvrig også uenige om direktetildelingen av enerett til å drive pengespill på hest uansett er i strid med EØS-rettens grunnleggende prinsipper om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Retten har imidlertid besluttet å ikke forelegge denne delen av saken for EFTA-

Det er det Malta-basert spillselskapet Trannel International Limited som har reist sak for tingretten. Bakgrunnen er at de har søkt om å få drive pengespill her til lands, men søknaden er ikke blitt behandlet. Grunnene til det er flere: Det er en forskrift om totalisatorspill i Norge, Rikstoto har konsesjon i dag og det er en etablert enerettsmodell for pengespill i Norge.

Gjensidig bebyrdende kontrakt

Trannel International Limited mener statens tildeling av enerett til Rikstoto er i strid med EU-direktivet om tildeling av konsesjonskontrakter. Direktivet gjelder tildeling av en «tjenestekonsesjon», heter det, og:

– En “tjenestekonsesjon” er definert som en “gjensidig bebyrdende kontrakt” om utførelsen av “tjenester”, der vederlaget består “utelukkende av retten til å utnytte tjenestene”, og konsesjonshaveren påtar seg “driftsrisikoen” for utøvelsen av tjenestene. Etter saksøkers syn oppfyller tildelingen av eneretten til å tilby pengespill på hest til Stiftelsen Norsk Rikstoto disse vilkårene, slik at tildelingen er en tjenestekonsesjon. At konsesjonstildelingen til Rikstoto må anses som en “tjenestekonsesjon”, har den virkning at tildelingen av eneretten til å drive pengespill på hest i Norge skulle vært konkurranseutsatt i samsvar med direktiv 2014/23/EU.

Eksklusiv administrativ tillatelse

Motparten, staten, hevder på sin side at den aktuelle tildelingen av en enerett ikke er noen tjenestekonsesjonskontrakt som omfattes av anskaffelsesregelverket, og:

– Eneretten er tildelt ved en eksklusiv administrativ tillatelse innenfor strenge rammer og sterk offentlig kontroll, hvor hovedformålet er å sørge for ansvarlig spill på hest, og forebygge negative konsekvenser av pengespill. Det følger av EU-domstolens praksis at tildeling av en slik enerett til å tilby pengespill, uten åpen konkurranse fra andre aktører, kan rettferdiggjøres etter reglene om fri bevegelighet, så lenge myndighetene har tilstrekkelige kontrollmuligheter med aktøren, jf. blant annet C-203/08 Sporting Exchange avsnitt 59. Det er ikke tale om en gjensidig bebyrdende avtale hvor formålet er å anskaffe en tjenesteytelse. Det er heller ikke tale om et vederlag til leverandøren som består i retten til å utnytte tjenesten, sammenlign artikkel 5 nr. 1 b i direktiv 2014/23. Under forutsetning av at tillatelsen skal regnes som en tjenestekonsesjonskontrakt etter direktiv 2014/23, er det statens syn at unntaket i direktivets artikkel 10 nr. 1 første ledd, som gjelder tildeling til et offentligrettslig organ som har en enerett, får anvendelse.