– Mange offentlige oppdragsgivere har ikke et bevisst forhold til bruk av beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser i offentlige anskaffelser, ifølge Forsvarsmateriell (FMA) i sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning. En helhetlig oppdatering av dagens veiledning om sikkerhet i offentlige anskaffelser kan være et godt tiltak for at slike vurderinger i større grad blir rutinepregede også i sivile anskaffelser, slår FMA fast.
Anskaffelsesutvalget mener dagens anskaffelsesregelverk gir vesentlig handlingsrom for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser. Etter utvalgets syn er det likevel ikke adgang til å bruke hensyn til beredskap og sikkerhet som grunnlag for å forbeholde kontrakter til nasjonale leverandører.
Nasjonale leverandører
Slik Forsvarsmateriell (FMA) forstår det i sitt høringssvar, legger utvalget til grunn at EØSavtalens unntaksbestemmelser, utenom artikkel 123, ikke kan rettferdiggjøre at offentlige kontrakter «forbeholdes nasjonale leverandører». Forsvarsmateriell har merknader:
– For det første er det uklart hva som menes med nasjonale leverandører. Begrepet nasjonal leverandør er ikke legaldefinert og kan bety ulike ting beroende på kontekst. En mulig tolkning er at norsk selskapsform er valgt, en annen er at selskapets hovedkontor er i Norge. En annen mulig tolkning er at leverandøren skal ha virksomhet av et visst omfang i Norge. I sikkerhets- og beredskapsmessig sammenheng vil det være av stor betydning hva man definerer som en nasjonal leverandør, og dermed hvilke krav man vil stille i en anskaffelse for å sikre at leverandøren kan yte tilstrekkelig beredskap.
Nasjonale beredskapshensyn
– For det andre er FMA uenige i utvalgets synspunkt om at det ikke kan stilles krav om at kontrakter forbeholdes nasjonale leverandører i medhold av EØS-avtalens unntaksbestemmelser utenom artikkel 123. Dette fremstår ikke å være gjeldende rett i EU og det vises for eksempel til EU-domstolens sak 72/83 «Irish Petroleum». I saken legges det til grunn at nasjonale beredskapshensyn er et legitimt hensyn å ta, og at hensynet kan gi grunnlag for å favorisere nasjonale leverandører. Likeledes må det være tillatt – i særskilte tilfeller- å forbeholde offentlige kontrakter til nasjonale leverandører. Forutsetningen er at tiltaket er egnet til å ivareta nasjonale sikkerhets- og beredskapshensyn og at ikke disse hensynene kunne vært ivaretatt på annen måte. Terskelen for å forbeholde slike kontrakter til nasjonale leverandører er selvsagt høy, men det er likevel tillatt å gjøre det i visse tilfeller, skriver FMA i sitt høringssvar.
Utvalget foreslår at sikkerhet og beredskap tas inn som en del av formålsbestemmelsen i nye lover på anskaffelsesområdet. FMA støtter forslaget om å utvide formålsparagrafen i ny lov om offentlige anskaffelser: – Endringen vil bidra til økt synliggjøring, og bevisstgjøring av at hensynet til beredskap og sikkerhet er relevant også for offentlige oppdragsgivere som gjennomfører sivile anskaffelser.
Oppdatere veiledning
FMA støtter også utvalgets forslag om å oppdatere dagens veiledning om sikkerhet i offentlige anskaffelser:
– Mange offentlige oppdragsgivere har ikke et bevisst forhold til bruk av beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser i offentlige anskaffelser, fremholder FMA. En helhetlig oppdatering av veiledningen kan være et godt tiltak for at slike vurderinger i større grad blir rutinepregede også i sivile anskaffelser. Bl.a. bør det gis veiledning om hvordan man innenfor rammene av anskaffelsesregelverket kan sørge for at informasjon som ikke er gradert, men som det likevel er av sikkerhetsmessig betydning at ikke spres åpent ut til omverden, kan beskyttes innenfor rammene av en anskaffelsesprosess.
Bli den første til å kommentere på "Vil skjerpe bevissthet om beredskap og nasjonal sikkerhet i sivile anskaffelser"