Vil Staten ta grep for å løfte fremtidens virksomheter? Vi etterspør retning og handling!

Av Siri Engesæth, CSO Factlines og Åshild Eikenes Sjøli, seksjonsleder Anskaffelser og juridiske tjenester Advansia

Dagens verdenssituasjon, med økende konflikter, klimaendringer, høye renter og priser, gjør at offentlig sektor må sikre mer for mindre. Offentlig sektor kjøper inn for 780 milliarder kroner i året. 90 % av et offentlig byggeprosjekt består av innkjøpte varer og tjenester. Det betyr at hva vi kjøper inn, hvordan vi kjøper og hvem vi kjøper fra er avgjørende for at vi skal nå våre bærekraftsmål.

Det haster

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Statens innkjøpssenter har fått et grønt mandat. De skal lede grønn omstilling og digitalisering av Norge. De må ville ta ansvaret – ikke dytte det fra seg og håpe at leverandørene fikser det. Det holder ikke å tilrettelegge for at det offentlige bruker gårsdagens metoder for å løse dagens og fremtidens utfordringer. Vi trenger visjon, vi trenger handling og vi trenger en tydelig retning hvor oppdaterte metoder tas i bruk!

Fra tilfeldig kontroll til konsistent leverandørutvikling mot bærekraft

De gode løsningene oppstår i skjæringspunktet mellom offentlige og private virksomheter, og det er der vi virkelig kan få til de store endringene mot ansvarlighet og bærekraft. Kravene til den offentlige innkjøperen er høye, og kravene til hva leverandøren må dokumentere i en anskaffelsesprosess er komplekse. 

Vi må ta kontroll over leverandørkjedene og sikre at bærekraft og ansvarlighet oppfylles, ved anskaffelsen og i kontraktsperioden. Jobben er IKKE gjort når kontrakten er signert.

Fremtidsrettede virksomheter må få uttelling for investeringene sine. De leverandørene som faktisk investerer i bærekraftige produksjonsmetoder og produkter, må gis mulighet til å bli belønnet for dette i konkurranse med de som ikke setter det på agendaen. Det får de ikke om offentlige innkjøpere ikke følger opp i kontraktsperioden! 

Riksrevisjonen ber om handling

Kontraktsoppfølging prioriteres imidlertid langt fra høyt nok, viser undersøkelser fra DFØ. Ifølge Riksrevisjonen er forskrifter om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ikke tilstrekkelig etterlevd etter å ha undersøkt hvordan statlige virksomheter følger opp regelverket. Riksrevisjonen valgte ut 49 anskaffelser på til sammen 1,5 milliarder kroner innenfor næringer der det er økt risiko for dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen viste at:

• I bare 5 av de 49 anskaffelsene ble det kontrollert om leverandørenes ansatte hadde lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtaler 

• De fleste virksomhetene manglet rutiner for internkontroll for å sikre at anskaffelsesforskriftens krav til lønns- og arbeidsvilkår blir etterlevd.

– De fleste virksomhetene vi har undersøkt stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene, men så svikter det i neste ledd – de følger ikke opp at kravene blir etterlevd. De vet for lite om hva slags forhold leverandørenes ansatte jobber under. Er det å ta en ledende rolle i kampen mot sosial dumping? Svaret er selvinnlysende. Dette må ryddes opp, sier Riksrevisor Schjøtt-Pedersen

Hastigheten må opp, digitalisering er tvingende nødvendig

Hvorfor er leverandøroppfølging så viktig og hvorfor krever nåtidens og fremtidens utfordringer oppdaterte metoder? Verden er i endring. Forsyningskjedene er globale, og endringer skjer raskt nedover i kjedene. Virksomheter kjøpes opp og bytter eiere, krig og endringer påvirker raskt det kommersielle aspektet ved kontraktene. Informasjonen som gis ved signering av kontrakten kan være utdatert neste dag. Informasjonen om leverandørenes oppfyllelse av bærekraftsmålene og hvordan de etterlever reglene om ansvarlighet må følges opp med oppdaterte data – data i sanntid, og ikke retrospektiv revisjonskontroll.

Videre skal det være enkelt for leverandørene å dokumentere etterlevelse. Staten bør være en foregangsvirksomhet for å støtte opp om egne behov og gjennomføre aktsomhetsvurderinger, jf. forskrift om offentlige anskaffelser, åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Dette kan ikke gjøres uten digitalisering.

DFØ må på banen og utarbeide veiledere og sørge for at det offentlige Norge får oppdaterte verktøy. Gårsdagens metoder med tilfeldig utvalgsbasert revisjonskontroll svarer ikke på dagens og fremtidens utfordringer! Vi ønsker visjon og retning i arbeidet med leverandøroppfølgingen til de offentlige anskaffelsene.