Virke bommer: DFØs forslag handler om ansvarlige innkjøp – ikke ny regulering av næringslivet

Av Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna

Før sommeren sendt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) forslag til blant annet standardkontrakter for å fremme grunnleggende menneskerettigheter ved høyrisikoprodukter på høring. Forslaget til nye standardkontrakter innebærer at leverandører skal etterleve føringene i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv og åpenhetsloven ved å utføre aktsomhetsvurderinger.

Blant annet Virke har i sitt høringssvar tatt sterkt avstand fra forslaget til DFØ og omtaler det i Anbud365 som et nytt lag med reguleringer i offentlige anskaffelser. Denne kritikken fra Virke er fullstendig skivebom siden den overser det prinsipielle skillet mellom lovregulering av næringslivet og kontraktskrav i offentlige innkjøp.

DFØ regulerer ikke virksomhetene – de foreslår å stille krav til leverandører

DFØs forslag handler ikke om å pålegge virksomheter å følge åpenhetsloven. Det handler om å stille krav til leverandører som ønsker å inngå kontrakt med det offentlige om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med metodikken i åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Dette er ikke det samme som å være underlagt loven – det er et vilkår for å delta i en kontrakt. Dette er en legitim og velkjent praksis: Offentlige oppdragsgivere har rett og plikt til å stille krav til sine leverandører for å sikre ansvarlig bruk av offentlige midler.

Kravet i den foreslåtte kontraktbestemmelsen er også begrenset til å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven. Det er derfor ikke riktig at leverandører skal følge hele loven slik Virke gir inntrykk av i sitt høringssvar. 

DFØs forslag bygger på gjeldende rett – ikke et nytt sanksjonsregime

Virke hevder at DFØ innfører et nytt regime for sanksjoner. Det stemmer ikke. Forslaget bygger på alminnelig kontraktsrett, og presiserer hvordan mislighold skal håndteres – med krav om retting og dialog før eventuelle sanksjoner. Dette gir forutsigbarhet, ikke mer komplekst.

Proporsjonalitet står sentralt i DFØs forslag

Virke gir inntrykk av at kravene skal gjelde alle anskaffelser. Det er feil. Forslaget fra DFØ er kun en standardkontrakt som oppdragsgivere selvfølgelig ikke er forpliktet til å følge. DFØ er også tydelig på at kravene skal anvendes proporsjonalt, og særlig ved anskaffelser av høyrisikoprodukter. Det legges opp til risikovurdering og tilpasning etter type anskaffelse, verdi og kompleksitet.

DFØs forslag er en konkretisering av lovens krav

Det DFØ foreslår er en eksemplifisering av hvordan offentlige innkjøpere kan stille krav til respekt for menneskerettighetene i tråd med lov om offentlige anskaffelser § 5. Denne bestemmelsen slår fast at oppdragsgivere skal gjennomføre anskaffelser på en måte som fremmer respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

I forslaget til ny lov om offentlige anskaffelser foreslås det i § 5m å endre ordlyden fra ‘kan’ til ‘bør’ når det gjelder å stille krav ved risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette skjerper forventningen til oppdragsgiverne og understreker at slike hensyn ikke er valgfrie, men bør inngå i vurderingen ved anskaffelser.

Avslutning

Det offentlige har et ansvar for å bruke kjøpemakt til å fremme ansvarlig næringsliv. Det innebærer ikke å regulere virksomhetene generelt, men å stille krav til leverandører som ønsker å levere til staten. Dette er en legitim og nødvendig del av statens ansvar – og helt i tråd med internasjonale retningslinjer og norsk lovgivning.

Forslaget fra DFØ er også en naturlig oppfølgning av forslagene fra både Anskaffelsesutvalget og Arbeidsgruppen for ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser samt forslaget fra Regjeringen i Prp. 147 L  (2024-2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) hvor man anbefaler at anskaffelsesregelverket får mer operative bestemmelser som bedre ivaretar respekten for menneskerettingene ved offentlige innkjøp.