Det trengs en helhetlig gjennomgang av flere av Statens standardavtaler. Slikt har ikke skjedd på 10 år. En bedre veiledning til disse avtalene er det også behov for. Og endringene i innleiereglene fra 2023 skaper hodebry for rådgivningsbransjen, ikke minst når det gjelder bruk av underleverandører. Det forteller Anita Sundal, leder konkurransevilkår i Virke, til Anbud365. Problemstillingene er sentrale for rådgiverbransjen. Det er nå dialog med Nærings- og fiskeridepartementet.
I Hovedorganisasjonen Virke er det 25 000 virksomheter, blant disse rådgivningsbransjen. Blant problemstillingene som ønskes reist, er å få oppdaterte versjoner av flere av Statens standardavtaler (SSA) i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
– Og hvorfor det, Anita Sundal, leder konkurransevilkår i Virke?
– Formålet med de justeringene som har vært gjort de senere år, har ikke vært å innføre større endringer. Det betyr at disse ikke har hatt en større gjennomgang på 10 år. Basert på betydningen av disse standardavtalene, som er svært viktig for gode, balanserte kjøp – og effektive innkjøpsprosesser, vil vi anbefale at det påbegynnes et arbeid med en helhetlig gjennomgang av standardavtalene. De ressurser som i dag er satt av til slike gjennomganger/oppdateringer er små i forhold til behovet.
Bedre veiledning
Hun legger til at det også er behov for bedre veiledning: – Vår oppfatning er at standarden i mange tilfeller benyttes uten at oppdragsgiver i tilstrekkelig grad har vurdert de utfordringer dette medfører knyttet til innleiebegrensningene i arbeidsmiljøregelverket, slår Sundal fast. Slik SSA-B er utformet, hvor både ledelsen av arbeidet og ansvaret for resultatet av arbeidet ligger hos oppdragsgiver, er de sentrale vilkår for at det foreligger et innleieforhold oppfylt, jf. aml. § 14-12 fjerde ledd. Det vil være en fordel om oppdragsgiverne gis god veiledning knyttet til denne problemstillingen, også veiledning om alternativene (f.eks. hvordan SSA-O kan benyttes på en hensiktsmessig måte for å dekke behovet).
Sundal mener også at det bør vurdere staten kan gi insentiver til kommunene om å bruke SSA i større omfang enn i dag. Det ville utvide de besparende effektene av SSA betydelig.
Innleiereglene
Endringene i innleiereglene fra 1. april 2023 har sett at det reiser seg flere problemstillinger knyttet til forståelsen og praktiseringen av regelverket. Flere selvstendige IKT konsulenter, som driver eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, har opplevd å miste oppdrag som følge av at de ikke er omfattet av innleiereglene i arbeidsmiljøloven og ikke blir godkjent i bemanningsforetaksregisteret. Sundal har flere tilbakemeldinger fra bransjen, bl.a.:
- det er ulik praksis mellom statlige bestillere, noe som skaper usikkerhet og ulike vilkår.
- det er strammet inn på anledningen til å bruke underleverandører. Det aksepteres ikke at godkjente bemanningsforetak kan levere konsulenter fra underleverandør (selv om underleverandør er godkjent bemanningsforetak). Men det er vanlig at konsulentselskap (særlig små og mellomstore) går sammen for å vinne rammeavtaler. Ordningen er da at ett selskap er avtalepart med kunden, men kan levere konsulenter fra alle selskap i konstellasjonen. Ny tolkning av reglene om at bemanningsforetak ikke kan ha underleverandører har store konsekvenser for små- og mellomstore konsulentselskap som ikke har forutsetninger for å vinne slike avtaler selv. Konkurransegrunnlaget for selve rammeavtalen stadfester eksplisitt at man kan bruke underleverandører. Dermed er mini-konkurranser på rammeavtalen ikke tilgjengelig for konsulentselskapene som har vært med å vinne avtalen, men som ikke stod som hovedleverandør. Ulempen for SMB-er er neppe tilsiktet.
– Dette vil gi gjerne snakke med departementene om, konstaterer Sundal.
Bli den første til å kommentere på "Virke: Flere av Statens standardavtaler trenger å gjennomgås og få bedre veiledning"