– Det nye kravet med å vekte miljø kan opplagt bidra til å sikre grønnere anskaffelser, men antagelig ikke kun som tildelingskriterium, poengterer Jacob M Landsvik, spesialrådgiver i Ressurser på avveie AS og Anbud365-kommentator. Spesielt ikke i modne markeder hvor det kan bli umulig å skille mellom de ulike leverandørene i en anskaffelsesprosess om man slavisk skal benytte 30 % vekting. Og mer enn noen gang blir både bruk av standarder, miljømerkeordninger og miljøsertifiseringer nødvendig.
Om få uker trer den nye bestemmelsen om minst 30% vekting (tildelingskriterium) av miljø som hovedregel i kraft. Tilhørende veiledning skal etter planen foreligge inneværende uke. I den anledning utfordret vi Anbud365-kommentatorene til å komme med synspunkter knyttet til 30%-kriteriet. Vi gav dem noen spørsmål å reflektere over, og Landsvik, gav raskt svar:
Hyppig diskutert
– Hvordan ulike innkjøpsmiljø vurderer innføring av et slikt krav har vært diskutert på kurs, konferanser, frokostmøter og i Anbud365 de siste månedene. Og det mangler overhodet ikke på innspill, konstaterer han. Blant de beste innspillene synes jeg kommer fra KS-advokatene. Det ble presentert på årets Anskaffelseskonferanse i regi av DFØ og på KS-innkjøpsforum.
Han minner om at i høringsrunden var selv Miljødirektoratet i tvil om hvilke av de tre opprinnelige forslagene som ville sikre grønne anskaffelser best. Og ikke minst har Anskaffelsesutvalget i NOU 2023:26 gått imot forslaget om 30 % vekting. Mange anskaffelsesjurister mener det er for vage formuleringer og uklarheter om avveiningen mellom klima -og miljøhensyn. Innkjøpere mener på sin side at bestemmelsen griper for mye inn i det anskaffelsesfaglige skjønnet.
Målkonflikter
– Det nye kravet med å vekte miljø kan opplagt bidra til å sikre grønnere anskaffelser, men antagelig ikke kun som tildelingskriterium, poengterer Landsvik. Spesielt ikke i modne markeder hvor det kan bli umulig å skille mellom de ulike leverandørene i en anskaffelsesprosess om man slavisk skal benytte 30 % vekting. Og:
– Oppsummert er det tydelig at det er store målkonflikter innenfor offentlige anskaffelser. Vi har levd med målkonflikter og må belage oss på fortsatt å leve med målkonflikter. Det er også flere innkjøpsfaglige miljø som har påpekt at anskaffelsesfaglig kompetanse ikke nødvendigvis er det samme som klima- og miljøkompetanse. Ganske enkelt fordi både klima- og miljøkompetanse er knyttet til tjenesten eller varen som skal kjøpes inn, og ofte er vanskelig å sikre i seg i en anskaffelsesprosess, selv i en mellomstor anskaffelsesfunksjon.
Avgjørende
Landsvik peker derfor på at både bruk av standarder, miljømerkeordninger og miljøsertifiseringer blir nødvendig som aldri tidligere. Kontakten med organisasjoner som Standard Norge, Miljømerking og Miljøfyrtårn kan vise seg avgjørende for om innkjøperne skal unngå avlysninger eller økt klagehåndtering etter at de skjerpede kravene kommer til anvendelse.
Han mener derfor at spørsmålene til Anbud365 derfor må besvares når bestemmelsene har fått tid til å praktiseres i de mange tusen små og store anskaffelsene som utlyses hvert år. – Selv, sier han, er jeg redd for at antall avlysninger kommer til å øke i betydelig grad, i likhet med klager til KOFA og rettskonflikter. Jeg håper også på at Anskaffelsesutvalget vil ha tilstrekkelig gjennomslagskraft når ny lov om offentlige anskaffelser skal vedtas.
Bli den første til å kommentere på "Anbud365-kommentatorene (I): Nytt miljøkrav som bare tildelingskriterium ikke nok"