De globale paragrafene – et lysglimt

(En Anbud365-kommentar) Spillereglene det offentlige her i landet må følge når de kjøper, er europeiske. I hvert fall for de større kjøpene. Men en – egentlig to – av paragrafene i lovverket vi i disse dager kan feire femårs-jubileum for, har i tillegg globale perspektiver: §§5 og 6. Samfunnshensynene og sunne markeder. Gjennom å kreve av leverandører skal verden bli bedre. Mest effektivt blir det om størst mulig del av verden sammen går inn for å gjøre den bedre i hverdagen. Det gir forutsigbarhet og mulighet for standardisering. Mulig at det er å ønske seg månen, men «40 land forbereder leverandørdialog om grønnere bilkjøp, Norge er med» het det i en Anbud365-reportasje i uken.

Næringslivet liker forutsigbarhet. På andre områder enn offentlige anskaffelser har vi de siste månedene jevnlig fått repetert det. Men det gjelder også i høy grad det offentliges anskaffelser. At en hel rekke europeiske land har gjort EUs regelverk for slike kjøp til sine, er et godt eksempel på å dekke nevnte behov. Man spiller med de samme reglene. Noe annet er det selvsagt under EUs respektive terskelverdier, selv om noen grunnprinsipper likevel gjelder også der.

Så lenge laveste pris var så å si enerådende, i tillegg til evne til å levere «just-in-time» og med den kvalitet på produktet som var forventet, var felles regelsett langt på vei tilstrekkelig. Men så er den påvirkningsmakten som ligger det offentliges uhorvelige, årlige tusenmilliarder kjøp (internasjonalt!), oppdaget på politisk hold. En kjempekunde sammensatt av en mengde enkeltstående mer eller mindre småkunder, hvorav mange trenger det samme.

En global paragraf, og en til …

Og da er en global paragraf kommet med i lovverket. EU er viktig, men ikke nok. Det dreier seg om samfunnshensyn som er verdensomspennende i sin karakter. Hos oss dreier den aktuelle paragrafen §5 i loven om offentlige anskaffelser seg om: Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn.  Også sosial bærekraft slik samme lovs §6 (Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) står for, kan godt tas med her.

Det er knapt noen som er uenige i at paragrafene handler om store utfordringer, som det må finnes bedre løsninger på enn hva vi har i dag. Og det offentliges innkjøpsmakt ligger naturlig til som verktøy, med det kan man få endret produksjon og leveranser i riktig retning. Og en god del er gjort, men det går sakte. For sakte, mener mange.

Fire årsaker

I det vesentlige er det fire hovedårsaker til at det er vanskelig å få disse hensynene i fart i det som det offentlige kjøper inn, ikke bare i Norge, men over den ganske verden. Norge er ikke i spiss i utviklingen, men henger rimelig bra med. Den ene årsaken er mangel på kompetanse: Hvordan og hva når krav skal stilles. Det andre er at utviklingen i faglig kompetanse og kunnskapstilfang er i stadig og jevn utvikling. Så er det greit med pris – laveste pris er lavest, men hva er «beste miljø»? Dessuten dreier det seg om en internasjonal dugnad.

EU spyr ut prosjekter og veiledninger, og her hjemme følger DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) godt opp. I leverandørmarkedene, der det er konkurranse, har man sett signalene og kostet på seg – ofte i dyre dommer – bærekraftige tiltak med det de lager og leverer. Kundene bestemmer jo. Det venter de å få noe igjen for. Men mange er de som sukker oppgitt og mener at det offentlige ikke stiller krav som gjør at satsingen gir en ønsket konkurransefordel. Det dreier seg jo om lønnsomhet, noe som er viktig både for arbeidsplasser og for forvaltning av det offentliges penger.

Ikke harmoniserte krav

Et annet forhold er jo at de mange, mange offentlige virksomhetene ofte stiller med krav som ikke er harmoniserte. Der gjelder nasjonalt som internasjonalt. Det er jo ikke spesielt forutsigbart. Tvert imot. Selvråderett og mangfold er gode elementer i vårt samfunn. Men ofte kan standardiserte krav likevel være det enkleste. Når det er utfordrende å få til i en relativt lite marked som det norske, kan man ikke håpe så altfor mye når det gjelder internasjonal standardisering av krav. Men:

Da Anbud365 fikk kjennskap til et initiativ fra Greening Government Inititative (GGI) – et globalt samarbeidsprosjekt som arbeider for grønnere nasjonale myndigheter, måtte vi høre nærmere hva det var. Initiativet går ut på at oppdragsgivere fra 40 land, på tvers av 5 kontinenter, går sammen for å innlede en forberedende dialog med leverandører av avanserte ladesystemer og mer miljøvennlige dekkløsninger, fremgår det av vår reportasje om saken.

Grønne nasjonale prosjekter

Greening Government Inititative (GGI) ble startet i 2021 av Canada og USA for å oppmuntre og støtte regjeringer verden over i grønne nasjonale prosjekter.  Green Government Initiative tjener som en felles plattform for land til å dele informasjon og beste praksis.  I mange land er statlige myndigheter de største eiere av bilparker, forbruker av elektrisitet, eiendomsbesitter og kjøper av varer og tjenester.  Arbeidet med å redusere statlige klimapåvirkning gir ikke bare miljøgevinst, men kan også stimulere til handling for hele økonomien, gjennom å påvirke til null utslippsløsninger.

Verdien i dette ligger i utveksling av kunnskap og beste praksis. Da er vi på vei mot at produsenter verden over kan møte samme eller tilnærmet samme krav. Slikt har vår fulle støtte. Så kan man si at dekkløsninger og ladesystemer er svært så prosaisk til å hoppe i taket av. Nå driver ikke Anbud365 slike øvelser, men nøyer seg med å hylle initiativ som kan bidra til å endre verden i rett retning. Stort eller lite. Vi kan stille så mye krav og la de telle så mange prosent som bare det, om det bare fører til påvirkning av et lokalt marked. Det er uhyre viktig at Norge er på hugget, selvfølgelig, men det er global innsats fra de største og tyngste kjøperne som virkelig vil gi resultater.

I en startgrop

Det aktuelle initiativet er i en startgrop.  Oppdragsgivere fra 40 land spredt på 5 kontinenter er gått sammen for «å innlede en forberedende dialog med leverandører». Det er en forberedende dialog, en form for forprosjekt, det er snakk om. Og det er enighet om å innlede en slik dialog. Puslete, kan mange si. Anbud365 ser det slik at skal man bygge bro over mange ulike kulturer med sikte på å nå resultater, er dette et spennende initiativ det er verd å ha forventninger til. Det er DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) som representerer Norge i dette initiativet, og Anbud365 venter med forventning og spenning på fortsettelsen.

Om dette lykkes, kan det være en av flere modeller som fører frem. Det innebærer forutsigbarhet over landegrensene. Mye av det som det offentlige kjøper, uansett hvor de holder til, er det samme. Om også kravene knyttet til ulike samfunnshensyn av verdensomspennende betydning, begynner å likne hverandre og virkelig tar i bruk hva leverandører kan og vet, er det snakk om lys i enden av tunnelen. Noe er på gang, la oss håpe og støtte.