Mangel på kompetanse på miljøområdet er hovedårsak til at miljøperspektivet ikke vektlegges sterkere i IKT-anskaffelser. Det mest vanlige er at miljøelementer er svakt til stede i anskaffelsen eller helt fraværende. Dette fremgår av en fordypningsoppgave som Arild Fevang, Bid Manager i Atea, gjorde som del av studiet «Årsenhet i offentlige anskaffelser». Studiet er i regi av Høgskolen i Molde og gjennomføres i samarbeid med NHH og NTNU. Og han spør om ikke en «miljø»-kopi av innovasjonsmotoren Nasjonalt program for leverandørutvikling kan være noe å satse på for å dekke kompetansebehovet.
Fevang har de to siste årene vært student på studiet som ble avsluttet i mai. I det daglige jobber med offentlige anskaffelser som leverandør. – I Atea har vi jobbet målrettet med å posisjonere oss i forhold til miljø og bærekraft, men jeg opplever fram til nå at det har vært lite respons fra våre offentlige kunder, sier han til Anbud365. Det finnes noen gode eksempler, men mange reserverer seg.
Han ville vite mer om dette og skrev derfor, som en del av studiet, fordypningsoppgaven «Miljøperspektivet i IKT-anskaffelser». Er det slik at innkjøperne i offentlig sektor bruker sin innflytelse til å bidra med det grønne skiftet, og gjennomføres IKT-anskaffelser med miljøperspektivet godt innarbeidet, ville han vite. Kartlegging av anskaffelser som er gjennomført, intervjuer med innkjøpere og studier av eksisterende stoff om tema gav svaret:
Potensial for forbedring
– Det er et stort potensial for forbedring. Det mest vanlige er at miljøelementer er svakt til stede i anskaffelsen eller helt fraværende. Det betyr at det er stort gap mellom de forventningene som ligger i statlige føringer fra blant annet Klima- og miljødepartementet og det som gjøres i praksis. Kjennetegn på de oppdragsgivere som har kommet lengst er at ledelsen og anskaffelsesstrategien har tydelige føringer på at miljø skal vektlegges i anskaffelser. Et annet kjennetegn er at innkjøpsorganisasjonen har kompetanse til å stille miljøkrav og ressurser til å følge opp at miljøkravene etterleves i kontrakten.
Før han startet på oppgaven var hypotesen at IKT-anskaffelser var innenfor en kategori som var en av de dårligste til å stille miljøkrav sammenlignet med andre anskaffelser. Innsikten jeg nå sitter igjen med, er at det går et tydelig skille på virksomheter som har tatt grep på miljøområdet og de som ikke har. Utledet av dette opplever jeg at det handler mer om en generell modenhet hos oppdragsgiver. Det er ikke grunnlag for å si at IKT-anskaffelser er spesielt svake på miljøperspektivet sammenlignet med andre anskaffelser.
Manglende kompetanse
Oppsummert fant han bl.a. at manglende kompetanse på miljøområdet er hovedårsak til at miljøperspektivet ikke vektlegges sterkere. Det er, konkluderer han i oppgaven, naivt å tro at det er tilstrekkelig å sette ambisjoner på et statlig nivå for så å forvente at hvert enkelt innkjøpsmiljø skal tilegne seg nødvendig kompetanse på miljøområdet. I mange virksomheter er innkjøpsmiljøet lite og noen ganger består det bare av ett årsverk.
Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) bistår oppdragsgivere med innovative anskaffelser. Kanskje dette er en modell som kan gjenbrukes på miljøområdet, spør Fevang i sin oppgave. Hva med å etablere en sentral organisasjon med eksperter som behersker både anskaffelsesfaget og miljøområdet med et klart mandat om å få til flere grønne anskaffelser.
Bli den første til å kommentere på "Fordypningsoppgave: Miljøelementer svakt til stede eller helt fraværende i IKT-anskaffelser"