Her er tidstyvene som gjør at forsvarsanskaffelser lett trekker ut i langdrag

Rapportene som Dragsten-arbeidsgruppen har hatt tilgang til og intervjuene den har gjort, tyder i liten grad direkte på anskaffelsesregelverket som en tidstyv. – Det henvises, heter det, til manglende tilgang på kompetanse og personell, fragmentering og uklare oppgave- og ansvarsfordeling og manglende helhetlig styring, spesielt ved faseoverganger og endringer. Ellers til manglende tilgang på et helhetlig styringssystem og verktøystøtte, og en ny sikkerhetssituasjon fører til raskere endringer, nye behov og press i markedet. I utredningen peker arbeidsgruppen på at det er «rotårsakene» som må gjøres noe med.

I utredningen «Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i en urolig tid» fra Dragsten-arbeidsgruppen pekes det bl.a. på at det er både eksterne og interne årsaker til hvorfor investeringer tar tid. I en kommentar til utredningens påpekning av at det ikke anskaffelsesreglene, men staten selv som skaper «tidstyver» for forsvarsinnkjøp, skriver Forsvarsdepartementet til Anbud365:

– Forsvarsdepartementet mottok rapporten 5. september og vil nå gå grundig gjennom funnene og anbefalingen fra arbeidsgruppen. Målsettingen er å lage et mer moderne og effektivt system for hvordan Norge kjøper inn det vi trenger for å holde landet trygt. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å kommentere på enkeltfunn i rapporten.

Tar sin tid

I Dragsten-rapporten heter det at analyser fra Forsvarets forskningsinstitutt viser at sektoren hvert år bare gjennomfører ca. 70 % av de planlagte milepælene. Den siste analysen viser at sektoren de siste årene har brukt i gjennomsnitt 4,5 år på materiellprosjektenes tidligfase (konsept- og forprosjektfase), mens gjennomføringsfasen (beregnet fra gjennomføringsoppdrag til alt materiell er overført til drift) i snitt har tatt nesten 11 år. I gjennomføringsfasen bruker sektoren ca. 2,5 år i snitt før kontraktinngåelse.

Av 38 gjennomførte investeringsprosjekter ble bare 6 levert til planlagt tid, fremgår det av en Riksrevisjons-rapport fra juni 2024. Hele 32 prosjekter var forsinket med i gjennomsnitt 5 år.

Leverandørklarering

Det har gjennom utredningen, heter det i Dragsten-gruppens rapport, kommet opp flere ganger at det er for lang behandlingstid på leverandørklarering. Det oppleves som lite effektivt for flere at man må vente på inngått kontrakt før man kan starte klareringsprosessen. Det skaper forsinkelser/ ventetid på minimum 6 måneder og kan hindre at man slipper til nye aktører i anskaffelsene. Arbeidsgruppen mener at det burde gjøres en utredning for å se om tiden for leverandørklarering i forbindelse med anskaffelsesprosjekter kan reduseres og prosessen forenkles for nye leverandører i markedet.

Arbeidsgruppen kan ikke gjøre noe med frister i direktivstyrte anskaffelser. Innsikten arbeidsgruppen har fått, tyder heller ikke på at de største utfordringene med tidsbruk i gjennomføringen av anskaffelsesprosessen er knyttet til tidsfristene i direktivet, men snarere har andre rotårsaker som må løses i f.eks. oppdragsgivers instrukser og prosedyrer.

Noen tiltak

Arbeidsgruppen peker selv på mulige tiltak:

• Det å benytte generelle fremforhandlede standardavtaler (f.eks. Statens Standardavtaler, Norsk Standard) der dette foreligger og spesielle fremforhandlede standardavtaler for oppdragsgiver der det ikke finnes generelle, vil også understøtte effektive prosesser.
• Det bør sees nærmere på muligheter for hurtige fremskaffelsesløp og mer fleksible fremskaffelsesløp innenfor regelverket.