(En Anbud365-kommentar) Det er tid for å gi ros til Oslo kommune og Sykehusinnkjøp. De står frem som forbilder på det å satse på kompetanse innen innkjøp. Vi vet at de ikke er alene, men for oss som driver en virksomhet som lever i nuet, er det viktig å dele ut rosen når vi får kjennskap til og kan presentere grunnlaget for rosen. Kompetanse er nøkkelen til å nå de målene anskaffelsesregelverket angir. Jo bedre kompetanse i dybde og bredde – og jo bedre muligheter for kompetansepåfyll og – løft, jo skarpere blir innkjøpsverktøyet. Eller, om man vil, jo mer effektiv blir den samlede bruk av innkjøpsmakten. At noe slikt trengs, blir vi f.eks. nå daglig minnet på gjennom meldinger fra Glasgow.
Vi har på denne plass brukt mange, tungtveiende ord om verdien av kompetanse. Det gjelder både i dybden og i bredden. Kompetanse er jo selve nøkkelen til å nå mål man vi bruke offentlige anskaffelser til. De som har ansvaret for innkjøp, på strategisk og operativt nivå, bør kunne sitt fag, få muligheter til å følge opp utviklingen i dette hybridfaget osv. Ajourført kunnskap i dybden gir gevinst for den virksomheten som drar nytte av slik kompetanse.
Et meget godt eksempel på akkurat dette så vi i Anbud365s spalter forleden dag. Sykehusinnkjøp sikret legemiddelavtale med en gevinst på 350 millioner, som vil komme pasienter ved norske sykehus til gode. De fulgte rett og slett med i tiden, kjente legemiddelmarkedet godt nok, og slo så til når et patent løp ut. Så kan man si at dette forteller noe om legemiddelmarkedet, men det er ikke hele historien. Mange markeder har særegenheter som manglende kompetanse gjør det offentlige til et rimelig lett bytte.
Gode kompetansevilkår
I en budsjettid bør enhver virksomhetsleder, kommunedirektør etc. la sine tanker ta en solid runde rundt nettopp dette med å sørge for at deres folk på innkjøp har gode vilkår for kompetansevedlikehold og- løft. Mange steder har ny eller revidert anskaffelsesstrategi på plass nå, og da blir det jo tomme ord bare om det ikke følges opp med nødvendige ressurser.
Vi benevnte innkjøpsfaget et par avsnitt over i denne kommentaren som et «hybridfag». Det er jo fordi det er ingen liten kompetansebredde innebygget i dette faget, egentlig litt av hvert fra en rekke faggrener som hver står solid på egne ben. Så har jo regelverket for noen år siden fått en paragraf som ytterligere stiller krav til kompetansebredde for å nå satte politiske mål – §5 om en rekke samfunnshensyn som skal tas med i betraktningen ved anskaffelse. Det verdens nasjoner snakker om i Glasgow i øyeblikket, bringer tankene hen på det offentliges anskaffelser. Hva kan ikke innkjøpsmakten bidra med?
Ros til Oslo
Dette er jo politiske satte mål. Intet galt i det, men da må de politiske myndighetene sette de strategiske og operative innkjøperne i det offentlige i stand til å håndtere det som skal til. Det er på dette punkt vi tenkte å rose Oslos politiske ledelse. Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune skal gjøre en radikal bemanningsøkning innen samfunnsansvar. 12-14 nyansatte er det åpnet for i 2022-budsjettet for kommunen. Selv i en stor kommune som Oslo er det et betydelig påslag. De nye skal styrket etatens samlede kompetanse innen bærekraftig mat, klima- og miljøkrav og Oslomodellen for et seriøst og anstendig arbeidsliv.
Eksemplet er klart egnet som forbilde. Politiske forum vedtar mål, satsingsområder, anskaffelsesstrategier – og følger opp med å sette folkene som skal gjøre jobben, i stand til det. Her er det både snakk om kompetanse i bredde og dybde.
En form for marsjordre
Vi er vel klar over at også andre kommuner, etater og innkjøpssamarbeider satser, men når hovedstaden riktig tar i, er det liten tvil om at det sender et signal langt ut over kommune-Norge. Og signalene fra Glasgow kan vanskelig tydes annerledes enn at det også for de som steller med og har ansvaret for hva det offentlige i sum kjøper, har fått del i en form for marsjordre. Selvsagt monner det mest når de store tar i, men det fritar jo heller ikke de mindre fra å ta grep. Heller ikke Oslo kommune har, så vidt vites, onkel Skrues pengebinge å ta av. Men de viser evne og vilje til å prioritere. De har sine mål, tar konsekvensen og setter seg selv i stand til å arbeide effektivt mot disse. Mange av disse målene er dessuten noe de deler med hele verden. Og i verdenssammenheng er også Oslo liten. Men de unnsier seg likevel ikke ansvaret.
Det er mye positivt som foregår på innkjøpsfronten i det offentlige. Interessen for å skaffe seg og holde seg ajour med kompetansen er påtakelig, og slik Anbud365 opplever det, økende. Vi ser det på våre egne bidrag – våre webinarer/seminar der fire av Norges fremste kompetansemiljøer på jussiden gir til beste av sine kunnskaper. Vi nærmer oss arrangement nr. 30 i denne rekken. De årlige Anbud365-dagene peker i samme retning.
Strategi og ressurser
Vi har dykket ned i flere av anskaffelsesstrategiene som enten er nye eller oppdatert i de siste månedene. Mye av det vi finner der, er lovende, det gir strategiske valg det er vel verd å leve opp til. Men det gjør seg altså ikke selv. Noen må gjøre jobben og rapportere tilbake til de administrative og politiske myndighetene at nå er det og det av målene på vei ned i konkrete anskaffelser. Å skulle stå for alt det som finnes i en anskaffelsesstrategi når man bare har en eller to i en innkjøpsenhet, gir mistanke om at det i noen politiske forum er viktigere å si noe enn å få gjort noe.
Så kan man si at ressurser (les: penger) mangler. Det er ingen unnskyldning eller trøst, men et utgangspunkt for spørsmålet: Ja, ok, hvordan håndterer vi det? Hvordan skaffer vi da nødvendige ressurser? Koordinering og samarbeid med andre er en lavthengende frukt, og mange innkjøpssamarbeider er i full gang og til stor nytte – og har vært det i lang tid. Kompetanse på et visst nivå og i en viss bredde er nøkkelen. Undersøkelser som gjøres, tyder på at innkjøps-Norge ennå ikke er helt i mål. Men vi er på vei, skynder langsomt. Kanskje høstens budsjettbehandlinger kan vise seg å bidra til noe raskere fremdrift. Se til Oslo. Det er politiske myndigheter som må sørge for at det de vil, blir nådd.
Bli den første til å kommentere på "Kompetanse i høysetet – tid for ros"