Norsk erstatningsnivå nær 20 ganger høyere enn i naboland – Akershus roper stopp

Anbud365: Erstatningsnivå nær 20 ganger høyere enn i nabolandene – Akershus roper stoppAkershus fylkeskommune mener at Nærings- og fiskeridepartementet bør bruke nødvendige ressurser på erstatningsnivået i forbindelse med anskaffelser sett i lys av de store beløpene som står på spill for offentlige oppdragsgivere. På bildet fylkesdirektør i fylkeskommunen, Ellen Chr. Christiansen (foto: Morten Brakestad).

Skriv ut artikkelen

Erstatningsnivået i Norge er nesten 20 ganger høyere enn erstatningsnivået i Danmark. I Sverige tilkjennes det, til sammenlikning, nesten ikke erstatning. Det skriver Akershus fylkeskommune i sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning. Utvalget kritiseres for at årsaken til det høye erstatningsnivået i Norge sammenlignet med andre europeiske land ikke er undersøkt. Forklaringen på denne skjevheten bør utredes nærmere, heter det i høringssvaret, der konklusjonen er at utmålingen i norske domstoler bør legges på samme nivå som det svenske og danske.

Akershus er Norges største fylkeskommune med ca. 725 300 innbyggere (per 30.09.2023). Det økonomiske omfanget av den fylkeskommunale virksomheten i Norge utgjorde om lag 3,4% av brutto nasjonalprodukt i 2020. Målt i kroner utgjorde dette om lag 89 milliarder – eller cirka 16 000 per innbygger.

Store utfordringer

Reglene om erstatning har dermed stor betydning for fylkeskommunen og fylkeskommunens leverandører. I sitt høringssvar fremhever derfor fylkeskommunen de store utfordringene som er knyttet til erstatningsreglene, særlig en leverandørs mulige krav til å få dekket sin positive kontraktsinteresse ved forbigåelse i en konkurranse.

På grunn av sterk befolkningsvekst i området rundt hovedstaden planlegges det å bygge flere videregående skoler i Akershus de neste årene. For å belyse kostnadsnivået ved skolebygg nevnes det i høringssvaret at investeringene i bare ett av prosjektene er beregnet til 3,3 mrd samlet. Dersom fylkeskommunen under anskaffelsen av en stor entreprise skulle begå vesentlige feil, kan det føre til krav om erstatning for en tilbyders positive kontraktsinteresse, i verste fall på flere hundre millioner kroner.

Positiv kontaktsinteresse i 26% av sakene

Siden 2001 er det publisert 98 dommer på Lovdata som alle gjelder erstatning for brudd på anskaffelsesregelverket. Dersom dommer som er overprøvd i en høyere rettsinstans trekkes ut, er tallet 85 rettskraftige dommer. Av disse er det 22 dommer hvor det er tilkjent erstatning for den positive kontraktsinteressen, det vil si 26 % av sakene. Det er tilkjent erstatning for negativ kontraktsinteresse i 5 av sakene.

Fylkeskommunen konstaterer at det er funnet brudd som ledet til erstatning i 40 % av de rettskraftige dommene publisert på Lovdata. Dette er markant høyere enn gjennomsnittet for de EU/ EØS-landene, heter det. EU-kommisjonen ga i 2015 ut en rapport om håndhevingsdirektivenes effektivitet. Undersøkelsen viser at leverandører er tilkjent erstatning i tre prosent av saker som har vært gjenstand for prøving av domstolene.

I snitt 11 mill i erstatning

I Norge er den samlede utmålte erstatningen for positiv kontraktinteresse i de publiserte dommene fra 2001 til november 2023 rundt 515 millioner kroner. Mer enn halvparten av summen gjelder imidlertid «Skanska-saken» (272 800 000 kroner i erstatning til Skanska). Den gjennomsnittlig utmålte erstatningssummen i saker som gjelder positiv kontraktsinteresse, er på 23,4 mill. Dersom Skanska-saken trekkes ut, faller snittet til 11 mill.

Fylkeskommunen mener at departementet bør bruke nødvendige ressurser på dette i lys av de store beløpene som står på spill for offentlige oppdragsgivere. Det savnes en gjennomgang av hvordan utfordringen fra rettspraksis i erstatningssaker vil kunne møtes innenfor dagens håndhevingssystem.

Samme nivå som Danmark og Sverige

Utmålingen i norske domstoler bør legges på samme nivå som det svenske og danske, fremheves det i høringssvaret fra Akershus fylkeskommune. Ved erstatningsutmålingen må det tas større hensyn til den usikkerheten som normalt knytter seg til om leverandøren ville ha realisert det forventede dekningsbidraget (spart prosjektrisiko, frigjøring av ressurser til andre prosjekter og usikkerhet knyttet til behov for kapasitetsutvidelse). Denne justeringen av utmålingspraksis må forankres i selve loven.

Fylkeskommunen mener at en slik justering i utmålingspraksis bør gjøres uavhengig av hvilket håndhevingssystem som velges.

Bli den første til å kommentere på "Norsk erstatningsnivå nær 20 ganger høyere enn i naboland – Akershus roper stopp"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.