Slik kan du stille målrettede miljøkrav – uten store kompetansekrav

Også offentlige oppdragsgivere bør følge Telenors eksempel og ta i bruk Science Based Targets som bærekraftskrav til sine «hverdagslige» innkjøp – for det som p.t. er «hyllevare». Oppfordringen kommer fra klima- og bærekraftsdirektør Tina H. Sølvberg i Telenor og er ikke minst rettet mot næringsminister Jan Chr. Vestre og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Det dreier seg om å stille miljøkrav som på vitenskapelig basis sikrer at man er på rett vei når det gjelder å nå Parisavtalens utslippsmål. Det er enkelt for en oppdragsgiver å stille slike krav, og det krever ikke mye kompetanse å sjekke opp om mulige leverandører har en slik forpliktelse «i banken».

Å stille ulike klimakrav i sine anskaffelser er et av de mer egnede verktøyene som offentlige og private virksomheter kan benytte seg av i arbeidet med å nå Paris-avtalens mål for utslippskutt. Utfordringen er at kravene som stilles, ofte varierer fra virksomhet til virksomhet, de er gjerne fragmenterte og det er ikke alltid gitt – enn si dokumentert – at kravene fører i riktig retning: Til å nå Paris-avtalens mål. Dertil skaper slike forhold flere utfordringer for leverandørmarkedet, som må bruke tid og ressurser på å tilpasse seg ulike krav.

Telenor gjør det på en annen måte. De har forpliktet seg på Science Based Targets Initiative, og spør nåværende og kommende leverandører om samme. Og, sammen med Posten, oppfordrer de de øvrige nærmere 70 statlig eide selskapene om å gjøre som dem. På leverandørsiden var det 12 norske selskaper som hadde forpliktet seg på Science Based Targets Initiative da Telenor begynte på sin godkjennelse-vei i 2019, nå er tallet 69. I Eierskapsmeldingen kommer for øvrig næringsminister Jan Christian Vestre med en sterk anbefaling om at alle statseide selskaper bør forplikte seg og sette vitenskapsbaserte klimamål.

– Så, Sølvberg, hva er nå dette for noe?

–  Bak Science Based Targets Initiative (SBTi) står WWF, UN Global Compact, World Resources Institute og Carbon Disclosure Project (CDP). Et grundig forarbeid er nødvending. Første punkt i arbeidet med å forplikte seg er å skaffe seg innsikt i egne utslipp og rapportere inn sine tiltak og mål. Prosessen krever at et firmas toppleder – på konsernnivå der det er relevant – må stå som avsender av søknaden. Hvert firma har 24 måneder fra innsendt forpliktelse til å jobbe seg frem sammen med SBTi for å få mål og tiltak godkjent. Deretter rapporterer de på klimaregnskap årlig (til CDP), m.a.o.- en systematisk oppfølging.

CDP har for øvrig en åpen plattform på nett hvor alle selskaper kan laste opp sitt klimaregnskap som føres i pakt med GHG-protokollen. Dette er også et krav for firmaer som har forpliktet seg til SBTi. GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp i et klimaregnskap.

Internasjonal tredjepart-sertifisert standard

Med dette får Telenor – både som kjøper og leverandør – en internasjonal tredjepart-sertifisert standard til bruk. Ved å melde dette til oppdragsgivere i f.eks. anbudskonkurranser, tydeliggjør Telenor at deres klimaarbeid er vitenskapelig basert og målrettet mot Paris-avtalens mål. Når Telenor er oppdragsgiver selv, og stiller krav/spørsmål om samme til sine mulige leverandører, er det en oppfordring til disse om å bringe sitt arbeid i samme retning – om de ikke allerede har gjort det. Det er også en måte for Telenor å få kontroll med utslipp på gjennom hele sin leverandørkjede.

– Telenor har, fortsetter Sølvberg, satt et såkalt «ENGAGEMENT TARGET» på våre Scope 3-utslipp – altså utslipp knyttet til varer og tjenester vi kjøper inn. Dette målet er at innen 2025 så skal 68% av Telenor Norges innkjøpsvolum gjøres fra leverandører som har også har satt vitenskapsbaserte klimamål – altså nærmere 7 av 10 kroner. Vi har laget et system i PowerBI (programvare for datavisualisering) som trekker ut sanntidsdata fra nettsiden til SBTi over firmaer som har forpliktet seg/ fått mål godkjent og våre fakturaer – da får jeg se hvordan vi ligger an i forhold til 68%-målene i sanntid. Derfor er jeg opptatt av at vi er konsistente i budskapene våre ut til leverandørene våre, og at dette gjentas og gjentas i de riktige leverandørmøtene. Dette rapporterer norgesledelsen på jevnlig til vår CEO, og vi har også deler av bonusmålene for ledere knyttet til måloppnåelsen på SBTi.

For hyllevarer

Hun presiserer at metoden benyttes i forbindelse med kjøp av såkalte hyllevarer, og at det for slike varer og tjenester er en langsiktig strategi for Telenor å stille krav om en slik forpliktelse til leverandørene. Kostnadene for en leverandør som ønsker å forplikte seg, er i størrelsesorden 10-15 000 norske kroner for små og mellomstore bedrifter, ca. ti ganger så mye for store. Og prosessene frem mot en forpliktelse er noe enklere for de minste. For oppdragsgivere, offentlige som private, som ønsker å stille krav om slik forpliktelse til sine leverandører, koster det intet. – Man skal jo bare skrive inn kravet i en kravspesifikasjon, poengterer Sølvberg, og:

– Vi ser mange fordeler med å legge denne metoden til grunn. Vi og våre leverandører stoler på en internasjonal standard som peker i riktig retning når de gjelder å redusere utslippene. Og mange bedrifter er i dag internasjonale i sin virksomhet og i verdikjeden. Gjennom en felles metode, så ruller vi samme «snøballen» sammen, mot samme mål:  Paris-avtalens mål. Når man setter i gang prosessen mot forpliktelsen, skaffer man seg ikke bare oversikt over egne utslipp, men man får også kvalitetsikret – og sikret oppfølging – av egne mål og tiltak. Det er slutt på tilfeldighetene, konstaterer hun, og peker på at noen annen tilsvarende internasjonal sertifisering for tiden ikke finnes.

Innovative anskaffelser

Som tidligere medarbeider i Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), er Sølvberg opptatt av innovative anskaffelsers muligheter. To gode eksempler har hun med seg til samtalen med Anbud365, og der er selvsagt Science Based Targets Initiative inne i bildet i forholdet til leverandørene. Men ikke som ubetinget krav i forbindelse med den innovative anskaffelsen – ganske sikkert senere. Det skal bli mer og mer krevende å bli leverandør til Telenor.

Telenor har hatt kontor på Svalbard lenge, men nå er bygget rehabilitert. Gjenbruk og in house-energiløsninger preger prosjektet som er kommet til via en samspillsentreprise. Det er kort og godt et komplett sirkulært bygg, konstaterer hun.

I en annen innovativ anskaffelse var poenget å finne teknologi som gjorde at man ikke behøvet å ha rekkeviddeangst ved å ta i bruk elektriske anleggsmaskiner i utrulling av fiber. Kravet i anskaffelsen var at erfaringene leverandøren fikk skulle deles med øvrige aktører i bransjen, det skulle ikke være en erfaring som skulle gi den aktuelle leverandøren konkurransefordel. På en øde strekning på Toten foregikk «eksperimentet» i forbindelse med utrulling av fibernett i fjor sommer.