(En Anbud365-kommentar) Det er ikke ofte et lovutvalg har i seg så store muligheter til å komme med positive overraskelser som de ni utvalgte som skal kikke på anskaffelsesregelverket. Kanskje blir det historiens første utvalg som virkelig forenkler reglene, slik at livet blir betydelig lettere for innkjøpere og leverandører. Men Anbud365 er redd at det bare er de aller største spekulantene på børsen som tør sette penger på et slikt utfall. Og Anbud365 stusser over hvorfor ikke praktikerne har fått plass i utvalget. Det er kritikkverdig. Og hvorfor har ikke samfunnsøkonomene flertall i utvalget? Forvaltning av samfunnets ressurser er jo tross alt i kjernen av deres fag. Da burde de vel ha mer enn en hånd på rattet?
Regjeringens lovutvalg skal ledes av professor Halvard Haukeland Fredriksen ved det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen. Og da trolig Fredriksen-utvalget i ettertid. Mandatet oppsummeres slik: Hovedmålet er å gjøre regelverket enklere og lettere tilgjengelig, blant annet gjennom endringer i strukturen, materielle endringer og gjennomgang av reglene om samfunnshensyn. Det er i pakt med signaler fra næringsminister Jan Christian Vestre over tid i høst.
At utvalgets flertall har lovkyndig bakgrunn og kompetanse er som det pleier i lovutvalg, at det er gitt plass til samfunnsøkonomer gjør det jo litt mer interessant. At KS, LO og NHO har representanter i utvalget fører tanken hen til en mer korporativ statsstyring, men er vel ment å skulle sikre forankring for utvalgsarbeidet.
Ingen praktikere er med
Vi noterer oss at innslaget av praktisk erfaring med anskaffelser i det offentlige ikke er åpenbart synlig. Det er en gjenganger at når man skal gjøre noe med regelverket, er ikke de det gjelder, representert. Spesielt på forenkling, men også på utforming av nye paragrafer, er det vanskelig – enn si umulig – å se at ikke praktikerne hadde noe å komme med. Dette er en svakhet ved utvalgets sammensetning gjort av en regjering som har «vanlige folk» som en form for mantra. Det å endelig få lov til å delta i en utredning som handler om rammene for forvaltning av samfunnets hundrevis av milliarder årlig, hadde også styrket innkjøpsfagets omdømme og posisjon.
Det skal riktignok etableres en referansegruppe, som «skal komme med innspill til utvalget underveis i arbeidet». Der skal representanter for oppdragsgivere, leverandører og andre relevante aktører få plass. Vi regner med at praktiserende innkjøpere blir fyldig representert der – fra store og små miljøer, fra alle deler av landet osv. I tillegg til leverandører som har mer konstruktivt å bidra med enn de som sutrer og klager på regelverket hver gang de taper en konkurranse. Og sier seg fornøyd med det når de vinner.
Over og under terskelverdier
Lovutvalget skal ta for seg regelverket både over og under terskelverdier. Friest står man der det er nasjonale regler som styrer. Over EU-tersklene er det neppe særlig mer enn noe pynting man kan gjøre uten å måtte snakke med Brussel. Vi har EØS-avtale og poenget fra EUs side med direktivene er «ett marked». Da er det grenser for hvilke sololøp den enkelt nasjon kan foreta uten velsignelse. I det lys er ønsket om forenklinger bra, men preget av en viss fromhet. Det kan lett bli elefanten som fødte en mus.
Imidlertid er det et forenklingsgrep som ligger for hånden, og det er hva mandatet benevner som forenkling av regelverkets struktur. Det betyr å rydde opp i systemet med en lov og en haug med forskrifter som hviler på loven. I Sverige har man valgt en annen løsning, der er det en serie lover i stedet – ikke forskrifter, men regjeringen der sender fra tid til annen ut meldinger det er verd å følge. Her er det et område der lovutvalget kan gjøre en forskjell. En opprydning her, ved å samle mest mulig i lover, er utvilsomt en forenkling.
En lov med to paragrafer?
Under EU-tersklene står man vesentlig friere. En lov her kan i prinsippet bestå av to paragrafer – for å sette det hele på spissen: §1 Konkurranse skal alltid råde og §2 Til formålet skal EUs grunnleggende prinsipper ligge til grunn. Så vil Kofa- og domstolpraksis tolke hva det monne bety. Da EØS-avtalen kom til landet sa en EU-kommisær på et NHO-møte at stort sett trengte man ikke mer enn nettopp noe slikt, men på grunn av behovet for å få has på korrupsjonen i de sydlige deler av Europa, måtte detaljene med. Sånn sett er forslaget om bare to paragrafer noe mer enn fantasi.
Om dette er fata morgana for noen, er vi raskt ute med å helle iskaldt vann i blodet for troen på å kunne oppleve noe slikt. Forenkling av regelverk har vi hørt om før, både her till lands og i EU-sammenheng. Mange med oss vil mene at resultatene av dette ikke med den aller største velvilje kan påklistres en slik merkelapp.
Nye krav, store ambisjoner
Nå kommer også Norgesmodellen, som skal inneholde kontraktskrav og forskriftsfestes. Ambisjonene her er store, noe detaljrikdommen i kravene også er. Både fra regjeringshold og Stortinget er det ytret ønske om ulike vektingsprosenter når det gjelder miljø og andre samfunnshensyn. Noen vil mene at det er å gripe inn i det innkjøpsfaglige skjønnet, enn si det kommunale selvstyret. Tipper at KS-representanten i utvalget er en garantist for at man ikke kommer for nær innpå det kommunale selvstyret.
Og NHOs representant vil trenge regler og oppfølging for å demme opp om det antatte kameraderi som kan dukke opp når kontrakter skal tildeles. Og vi minnes fotballsportens utfordringer. De har et regelverk, men trenger en særskilt digital observasjonspost for å se om det som skjer, virkelig er det man tro og har dømt. Noen av oss husker også at det var nødvendig med en spesiell forklaring til de ti bud, riktignok ikke så voluminøs som dagens veiledning til anskaffelsesreglene – angivelig på 368 sider.
Og for LO er Norgesmodellen alfa og omega. Vi gjetter på at LO-representanten ikke nøyer seg med annet enn grundige presiseringer i lov eller forskrift om hvordan de enkelte krav skal formuleres og følges opp.
Språkvask?
Og det er alltid greit å vite hvordan man skal tolke bestemmelsene. Innkjøperkorpset i det offentlige er opptatt av å følge reglene, og helst da i en form som er begripelig. Flere og flere leverandører er dessuten uten norsk som morsmål, og blir formuleringen for snirklete, faller de av lasset og dropper tilbud i offentlige konkurranser. Språkvask og forenkling i fremstilling er med andre ord en åpenbar målsetting for utvalget som skal forenkle.
På samfunnshensyn-siden skal en rekke tema tas fatt i. Noe skal «tydeliggjøres», det er tale om «oppdatering og klargjøring» og det skal komme forslag til krav på en rekke områder. Det EØS-rettslige handlingsrommet skal under lupen, og når det gjelder dette med forenkling er det i realiteten bare ett av punktene utvalget har fått med fra regjeringen: «Endringer for å gjøre regelverket enklest mulig for brukerne, særlig materielle forenklinger i den nasjonale delen av regelverket og strukturelle forenklinger i den EØS-baserte delen av regelverket». For ordens skyld kan vi også ta med dette med å lage veiledende lovforarbeider. Vurdering av nye eller oppdaterte krav legger beslag på en langt større del av bestillingen.
Litt her og der, men ikke mye
Det er fint at regjeringen tar fatt i behovet for forenkling og for offentlige anskaffelser som et effektivt verktøy i det grønne skiftet. Men kombinasjonen av alle nye krav som sistnevnte nødvendigvis må føre med seg på områder der oversikt og kompetanse ikke alltid er så god og utfordringene med å forenkle både nye og eksisterende regler, tror vi er oppskriften på at det blir som utvalgene før dette: Litt her og der, men ikke mye for de som skal etterleve det nye i praksis. Mer i lov, forarbeider i stedet for store veiledninger og kanskje noe språkvask? Kan vi håpe på mer?
Man kan stille seg et spørsmål om hvorfor ikke utvalget fikk et flertall av samfunnsøkonomer. Innkjøp er en merkantil øvelse, det er forvaltning av store samfunnsressurser på best mulig måte. Et knippe jurister i utvalget ville helt sikkert greid å formulere gode paragrafer som utmynting av samfunnsøkonomiske anbefalinger. Men dette faget fikk da bli med. Det er da noe.
Bli den første til å kommentere på "Viktig utvalg, men …"