Trodde ikke de var omfattet av regelverket – fikk Kofa-gebyr på 440 000

Så slo Kofa til med sitt tredje overtredelsesgebyr for ulovlig direkteanskaffelse etter at klageorganet fikk tilbake gebyrmyndigheten den 1. januar 2017. Det var Norges Sjømatråd AS som ble ilagt et gebyr på 440 000 kroner, og en anskaffelse av kommunikasjonstjenester, som skulle vært kunngjort slik at alle leverandører av slike tjenester kunne inngitt tilbud. Manglende kunngjøring anses som et alvorlig brudd på regelverket for offentlige anskaffelser.

Bakgrunnen for at Kofa ila gebyret (sak 2017/147) er en anskaffelse som Sjømatrådet fullførte i august 2017. Anskaffelsen skulle etter det opplyste ha en øvre ramme på 4,4 millioner kroner. Sjømatrådet anså seg ikke omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser, og anskaffelsen ble derfor gjennomført uten å kunngjøre en konkurranse i tråd med regelverket.

Klagenemnda kom til at Sjømatrådet er et offentligrettslig organ i anskaffelsesrettslig forstand og dermed omfattes av regelverket. Anskaffelsen av kommunikasjonstjenester utgjorde derfor en ulovlig direkte anskaffelse.

Offentligrettslig organ

Begrunnelsen fra Sjømatrådets side var at det ikke er et offentligrettslig organ. Det tjener ikke allmennhetens behov og selskapet er av industriell og forretningsmessig karakter, heter det. Det avgjørende for Kofa var således om Sjømatrådet «er opprettet for å tjene allmennhetens behov», uten å være «av industriell eller forretningsmessig karakter».

Klagenemnda sa seg beredt til å akseptere at rådets virksomhet i første rekke er ment å ivareta norske sjømateksportørers interesser, og således ikke hele fiskeri- og havbruksnæringen som sådan. Men, ifølge Kofa kan dette likevel ikke være tilstrekkelig til å gå klar av regelverket at virksomheten til et offentlig kontrollert og/eller finansiert organ direkte tilgodeser en avgrenset krets av næringsdrivende, i hvert fall ikke når virksomheten samtidig klart nok fremstår som et næringspolitisk virkemiddel.

Vurderingen kunne, etter omstendighetene, vært en annen dersom rådets virksomhet var finansiert fullt ut eller i hvert fall i det vesentligste gjennom frivillige bidrag fra sjømateksportørene.

Inntekter fra lovpålagt omsetningsavgift

– For innklagedes vedkommende etterlater EU-domstolens tilnærming liten tvil om at innklagedes virksomhet ikke er av forretningsmessig karakter i direktivets forstand, skriver Kofa. En helt avgjørende forskjell mellom innklagede og selskaper av «industriel eller kommerciel karakter» ligger i den omstendighet at innklagede ikke får sine inntekter gjennom salg av markedsføringstjenester i et konkurranseutsatt marked, men ene og alene gjennom en lovpålagt omsetningsavgift.

Noe konkurranseforhold til private reklamebyråer mv. eksisterer heller ikke. En sjømateksportør som er misfornøyd med rådets tjeneste, heter det, står fritt til å bruke penger på å markedsføre norsk sjømat på annet vis, men det fritar ikke fra plikten til å bidra til finansieringen av innklagede. I den grad det gir mening å si at innklagede har egne kunder, er det snakk om lovpålagte kundeforhold, helt unntatt fra normale markedsvilkår.

Kan i prinsippet gå konkurs

Til dette kommer at vedtektenes § 3 slår fast at Sjømatrådet ikke har erverv til formål, og at det følgelig, i henhold til § 4, ikke utbetales noe utbytte eller foretas noen annen utdelingen av midler til selskapets eier. At statens økonomiske ansvar ikke strekker seg lenger enn aksjekapitalen, og at rådet følgelig i prinsippet kan gå konkurs, er ikke tilstrekkelig til å klassifisere virksomheten som forretningsmessig, slår Kofa fast.