Skarp revisjonskritikk av NAVs praktisering av anskaffelsesreglene

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at NAV ikke i tilstrekkelig grad følger de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesregelverket om blant annet konkurranse ved anskaffelser av hjelpemidler.  Det er gjennomført flere direkteanskaffelser og forlengelser av rammeavtaler ut over avtalt tid uten konkurranse. Dette fremgår av Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll – budsjettåret 2017 (Dokument 1 (2018–2019), som nå er lagt fram for Stortinget. Protokollføring, kontraktsoppfølging og liten konkurranse er andre punkter der revisjonen kommer med kritikk av NAV.

NAV – Arbeid- og velferdsetaten – formidler årlig hjelpemidler til mellom 130 000 og 150 000 brukere, og anskaffet i 2017 hjelpemidler for 6,2 mrd. Hovedtyngden av anskaffelsene i NAV gjøres gjennom rammeavtaler, men i 2017 har etaten også kjøpt hjelpemidler utenom rammeavtalene for ca. 1,4 milliarder kroner. Etaten har ikke rapporter som gir en fullstendig oversikt over hvor mye som anskaffes gjennom rammeavtaler og hva som anskaffes som direkte kjøp.

Hovedfunn

Riksrevisjonen fremhever følgende hovedfunn i sin undersøkelse:

• NAV har gjennomført flere direkte anskaffelser av hjelpemidler for beløp vesentlig over terskelverdien, uten at anskaffelsene er kunngjort eller konkurranseutsatt.
• NAV har i 2017 forlenget 7 av 13 rammeavtaler på hjelpemiddelområdet ut over avtalt opsjonstid og bryter med anskaffelseslovens grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling og forutberegnelighet. Per 31. desember 2017 varierte forlengelsene fra 76 til 214 dager.
• Det er svakheter i IKT-støtten som skal sikre god internkontroll på hjelpemiddelområdet.

Etaten identifiserte i 2015 behov for rammeavtaler på flere hjelpemiddelområder, men mangler fortsatt avtaler på en rekke områder hvor verdien av innkjøpene overstiger terskelverdien i anskaffelsesregelverket.

Direktekjøp uten kunngjøring

Et eksempel på dette i 2017 er at etaten kjøpte kalendere og planleggingssystemer for 52,6 millioner kroner uten at anskaffelsen ble kunngjort. Dette er hjelpemidler som lagrer og organiserer data om planlagte aktiviteter, og omfatter for eksempel elektroniske kalendere, klokker og tidsmålere. NAV har kjøpt inn kalendere og planleggingssystemer fra åtte ulike leverandører i 2017. Ca 51 mill., 98% av utbetalingene, har blitt utbetalt til én av disse leverandørene. Rammeavtale skal etter planen være inngått i 2019. Et annet eksempel er kjøp av optikertjenester, briller og kontaktlinser. I to produktgrupper innenfor denne kategorien har etaten gjort direkte anskaffelser for henholdsvis 23,7 mill og 24,8 mill i 2017 uten at disse ble kunngjort.

Revisjonen viser at etaten i liten grad skriver protokoll ved kjøp av hjelpemidler over 100 000 kroner utenom rammeavtale.

Få tilbydere

Det er stor variasjon i antallet leverandører som deltar i konkurransene om rammeavtaler på hjelpemiddelområdet, og på mange områder er det få tilbydere. Av delkonkurransene etaten gjennomførte i 2017 har vel 18% bare én tilbyder. Rammeavtalene for anskaffelser av bil har en samlet verdi på 1,8 mrd. Det var henholdsvis bare to og én tilbyder(e) i disse to anskaffelsene.

Som del av kontraktsoppfølgingen skal NAV sørge for at leverandørene oppfyller sine forpliktelser og blant annet leverer i samsvar med avtalen og til rett tid. I 2017 er det innbetalt dagbøter fra 12 leverandører. Etaten mener at omfanget av dagbøter ikke gjenspeiler antallet forsinkede leveranser. Den har imidlertid ikke rutiner som sikrer en systematisk oppfølging av at dagbøter blir betalt.