Han skal lose ny anskaffelseslov trygt i havn i Stortinget

Han som skal lose forlag til ny anskaffelseslov gjennom Stortinget har erfaring både på innkjøper – og leverandørsiden. Odd Omland (ap) fra Vest–Agder tar mål av seg til å gjøre sitt ytterste for å finne den optimale balanse mellom de kryssende hensyn det er i saken. Og han sier til anbud365.no at han er overveldet over hvor stor saken er og hvor stor interesse det er for den.

Anbud365 fikk anledning til en samtale med Omland på hans kontor på Stortinget kort tid etter at høringsrunden knyttet til anskaffelsesloven var gjennomført.

Den sindige sørlendingen er en veteran i det politiske liv, selv om han er «førstereisgutt» i rikspolitikken. Han kom inn på Stortinget ved valget i 2013 etter å ha vært ordfører i Kvinesdal siden 2003. I lokalpolitikken har han vært aktiv siden 1980 – hele tiden som representant for Arbeiderpartiet. Hans sivile yrkesaktive liv har vært knyttet til skipsbyggingsindustrien i en tredve års tid, der han i årenes løp har hatt en rekke stillinger. Han er opptatt av næringsutvikling, og således er han godt fornøyd med plassen i Stortingets næringskomite.

I sitt virke i lokalpolitikken var han flere ganger innom forhandlinger i forbindelse med større anskaffelser, og i hans tid i skipsbyggingsindustrien så han offentlige anskaffelser som leverandør og tilbyr: Havforskningsinstituttet skulle kjøpe forskningsfartøy.

Overgangen fra lokalpolitikken til Stortinget var stor, men han finner seg godt til rette. Arbeiderpartifraksjonen i komiteen består av fire representanter som samarbeider godt.

Saksordfører–jobben

Nå er han saksordfører for lov om offentlige anskaffelser, det vil si behandlingen i Stortinget av Prop. 51 L (2015–2016) fra Nærings– og fiskeridepartementet. 14. april var det høring og her møtte 35 foreninger og virksomheter. Akkurat nå er de ulike fraksjonene så vidt i gang med å utarbeide sine merknader, og 2. juni skal innstillingen fra komiteen foreligge. Om lag medio juni står Omland på Stortingets talerstol og innleder debatten om innstillingen.

– Regelverket for offentlige anskaffelser legger spillereglene for forvaltning av om lag 461 milliarder kroner årlig, nær 14 pst. av brutto nasjonalprodukt. Således er det en stor og svært viktig sak. Men hvor stor og viktig den er for mange, gikk først opp for meg under høringen, som varte i fire–fem timer i ett strekk. I tillegg strømmer det på med henvendelser, innspill, ønsker om møter osv., sier Omland.

Han har rukket å systematisere noen av inntrykkene fra høringen. Mange viktige hensyn skal veies opp mot hverandre, politiske målsettinger og ambisjoner kommer nok også inn i bildet etter hvert i komiteens behandlinger.

Viktig å etterleve reglene

Omland legger vekt på at det er svært viktig å etterleve regelverket, men samtidig har han notert seg mulighetene som ligger i å utnytte handlingsrommet. EU–direktivene som er foranledningen for at Norge forbereder en ny anskaffelseslov, indikerer slike muligheter.

Et hensyn som teller med, er balansen mellom norske arbeidsplasser og nye markedet for næringslivet. Det er sentralt å bruke regelverket til beste for viktige samfunnsinteresser. Her er det mange gode hensyn, og Omland presiserer igjen betydning av å kunne balansere disse mot hverandre på en forstandig måte. Innovasjon er også et stikkord i denne sammenhengen.

De ideelle, Kofa ….

I høringen trakk mange frem hensynet til de frivillige, de ideelle. Igjen viktig å komme fram til en rimelig balanse. Omland noterte seg også miljø– og klimahensyn, likeledes sosiale hensyn som sosial dumping, lærlinger, oppdeling av kontrakter. – Det kom og kommer en god del innspill her, understreker Omland. Kofa og tilbakeføringen av muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr fins også i hans notater fra høringen.

– Er det en svakhet at ikke også forskriftene fulgte med loven til Stortinget?

Det avviser han: – Vi konsentrerer oss om loven, og ønsker vi en eller annen oppfølging, f.eks. noe inntatt i forskriftene, gir vi føringer i form av merknader i innstillingen.

Frem mot avgivelsestidspunktet for komiteinnstillingen blir det sikkert flere runder med merknader. På et tidspunkt er man hvem som slutter seg til hvilke merknader, og hvordan eventuelle politiske skillelinjer vil avtegne seg. Men dit er det et godt stykke, kanskje helt frem til dager for avgivelse.