Bergen: Etterlengtet avklaring, kan nå benytte lærlingeklausul i flere kontrakter

Avklaringen fra Kunnskapsdepartementet var etterlengtet: – Det at vi nå kan benytte lærlingeklausul i enda flere kontrakter, forsterker også den effekten kravet om lærlinger har i arbeidet med å motvirke økonomisk kriminalitet og støtte opp under seriøse leverandører. Vi vil helt sikkert utnytte det handlingsrommet som den avklaringen gir oss, sier spesialrådgiver Bjørn-Yngve Knutsen i Bergen kommune|Innkjøp til Anbud365. Avklaringen gjaldt hvilke former for yrkesrettet opplæring som kan anses å oppfylle lærlingeklausulen i anskaffelsesregelverket.

Anbud365 omtalte nylig denne avklaringen, som kom etter initiativ fra Bergen kommune. Departementet konstaterte her at lærekandidat, praksisbrevkandidat eller kandidat til fagbrev på jobb kan sidestilles med lærling.

Men hvorfor bad Bergen kommune om en slik avklaring? Bjørn-Yngve Knutsen forteller at kommunen i lengre tid har vært opptatt av at andre opplæringsløp enn det alminnelige lærlingeløpet skulle kunne anvendes ved bruk av lærlingeklausul. Dette kom blant annet til uttrykk i kommunens høringssvar i forbindelse med høringen i 2016 for teksten til den nye forskriften om plikt til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

Oppfordring til departementet

– Her, fremholder Knutsen, problematiserte vi det at forskriften etter sin ordlyd primært bygget opp under det å stimulere til etablering av nok læreplasser for ordinære lærlinger. Forskriftens formålsparagraf angir også to andre formål for den nye forskriften – å sikre tilgang på arbeidskraft med fag- eller svennebrev og å motvirke økonomisk kriminalitet og støtte opp under seriøse leverandører. Etter vårt syn ble disse formålene bare delvis underbygget av krav om bruk av lærlinger. Konkret oppfordret vi departementet til å vurdere å sidestille bruk av praksiskandidater med ordinære lærlinger.

Knutsen påpeker at de ble litt skuffet da forskriften kom og det ikke var spor av noen alternativer til det ordinære lærlingeløpet verken i selve forskriften eller i veiledningen til den. – Vi valgte likevel å forholde oss til det som for oss fremstod som et relativt tydelig krav i forskriften om bruk av ordinære lærlinger, sier han.

Utfordret av leverandør

Våren 2018 ble kommunen så utfordret av en leverandør på akkurat dette temaet, ved oppfølgingen av en kontrakt hvor vi har stilt krav om bruk av vanskeligstilt arbeidskraft. Det var også krav om lærling ved utførelsen av oppdraget. Leverandøren ønsket å kombinere de to formålene; en av medarbeiderne som hadde fått arbeid i produksjonen som følge av kravet om vanskeligstilt arbeidskraft, var også lærekandidat og skulle ta kompetansebevis for de delene av faget som inngikk i leveransen til Bergen kommune. Bedriften mente at lærekandidat måtte sidestilles med lærling. – Vi kunne ikke, poengterer Knutsen, finne spor av en slik sidestilling i forarbeider eller kommentarer og veiledning, men valgte likevel å akseptere bruken av lærekandidat i dette tilfellet.

– Etter denne saken så vi at det var nødvendig å ta temaet opp på nytt med departementet. Dette ble gjort skriftlig sommeren 2018. Da svaret kom i januar 2019, var det et mer positivt svar enn vi hadde våget å håpe på. At departementet ikke vil legge til grunn at praksiskandidat kan sidestilles med lærling, er ikke uventet. Dette oppveies imidlertid av den nye ordningen med kandidat til fagbrev på jobb som kom høsten 2018 og som vi derfor ikke visste om da vi skrev brevet til departementet, forteller spesialrådgiver Knutsen.   

– Hva er den praktiske betydningen for Bergen kommunes anskaffelser av avklaringen fra departementet?

– Vi har særlig forventninger til lærekandidatordningen for de som ser at det kan bli vanskelig å fullføre et fag- eller svennebrev og til den nye ordningen for fagbrev på jobb, svarer Knutsen. Den saken som utløste vårt brev til departementet er en god illustrasjon på det handlingsrommet departementets avklaring gir ved bruk av lærekandidatordningen. Der er det en person som trolig ikke ville ha vært aktuell for et ordinært lærlingeløp, som får muligheten til å bli en del av en organisert opplæring, med et kompetansebevis som dokumenterer det vedkommende har lært.

Rene kinderegget

Ordningen med fagbrev på jobb er særlig aktuell i bransjer som sliter med å skaffe seg lærlinger og hvor store deler av arbeidsstokken består av ufaglærte som har lært seg faget gjennom praktisk arbeid i bedriften. Med den avklaringen som departementet nå har foretatt, vil disse bedriftene kunne oppfylle lærlingekravet ved å la egne ansatte ta fagbrev på jobben. Denne ordningen er rene kinderegget: – Bedriften kan benytte denne ordningen for å oppfylle kravet i lærlingeklausulen som vi tar inn i kontrakten. Bedriften oppnår også å få fagarbeidere som allerede har en tilknytning til bedriften og styrker slik sin konkurranseevne. For den enkelte ansatte gir det også en større sikkerhet i jobben å ha en formalisert kompetanse, understreker Knutsen, og fortsetter:

– Alt i alt vil departementets avklaring innebære at vi vil kunne stille krav om bruk av lærling i flere kontrakter enn tidligere. Slik står vi nå enda bedre rustet i arbeidet med å stimulere våre leverandører til å gi de ansatte en mulighet til å formalisere sin kunnskap i form av et fag- eller svennebrev, eventuelt et kompetansebevis. Det at vi nå kan benytte lærlingeklausul i enda flere kontrakter, forsterker også den effekten kravet om lærlinger har i arbeidet med å motvirke økonomisk kriminalitet og støtte opp under seriøse leverandører.