Uklarhet i konkurransegrunnlaget i en anskaffelsesprosess førte til at Staten v/Samferdselsdepartementet tapte en ankesak i Høyesterett og ble idømt sakskostnader på nær 1,6 mill. Høyesterett ga en entreprenøren medhold i at han hadde et vederlagskrav for feil og uklarhet i konkurransegrunnlaget. Det var ikke uforsvarlig av entreprenøren å bygge på arealopplysningen ved kalkylene, selv om de innebar en prosjekteringsfeil som Statens vegvesen hadde ansvaret for. Dommen gir veiledning om ansvars- og risikofordelingen i entreprisekontrakter.
Saken i Høyesterett (HR-2019-830-A) gjaldt krav om vederlagsjustering under en enhetspriskontrakt om bygging av en veistrekning. En entreprenør inngikk kontrakt med Statens vegvesen om bygging av parsellen Lygna sør på Rv. 4 i Gran kommune. Ved prisingen av sprengningsarbeidene baserte entreprenøren seg blant annet på en arealopplysning i en prosess i konkurransegrunnlaget som direkte gjaldt «bergrensk».
Sprengningsarbeidene var beskrevet i en annen prosess. Arealopplysningen i prosessen om bergrensk var feil, og entreprenøren gjorde gjeldende at dette førte til at sprengningsarbeidene ble priset for lavt.
Grunnlaget for prisberegning
Entreprenørens grunnlag for beregning av sprengningsprisen var 24 000 kvadratmeter, som oppgitt i konkurransegrunnlaget, mens virkelig areal var om lag 48 000 kvadratmeter. Selskapet gjorde gjeldende at dette ga en økt sprengningspris med 8 458 536 kroner og økte transportkostnader som følge av volumøkning med 2 400 000 kroner. Det totale tilleggskravet utgjør 10 858 536 kroner. Ved sluttoppgjøret var det enighet om alle poster unntatt dette tilleggskravet.
Tingretten gav entreprenøren medhold, mens lagmannsretten frifant Staten. Lagmannsretten la til grunn at konkurransegrunnlaget samlet sett ga entreprenøren de opplysninger selskapet trengte for å kunne kalkulere tilbudet på en forsvarlig måte. Hverken kontraktens bestemmelser eller læren om bristende forutsetninger kunne da gi grunnlag for justerte enhetspriser. Økte transportkostnader var etter lagmannsrettens syn ikke sannsynliggjort.
Feil og uklarhet
Høyesterett kom imidlertid til at entreprenøren hadde krav på vederlagsjustering. Byggherren har ansvar og risiko for feilen i prosjekteringsgrunnlaget, heter det. Det forelå riktig nok avvikende informasjon som viste de korrekte sprengningshøydene. Holdt opp mot arealangivelsen skapte imidlertid denne informasjonen bare en uklarhet, som også måtte gå ut over vegvesenet som byggherre. Det var ikke holdepunkter for at entreprenøren ikke hadde opptrådt som en normalt forstandig tilbyder når han bygget på vegvesenets arealopplysninger i sine beregninger. Lagmannsrettens dom, som frifant staten, ble opphevet.
Høyesterett minnet om at likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet er sentrale hensyn i anskaffelsesprosesser som denne. Dette innebærer at det må oppstilles strenge krav til klarheten i grunnlaget. Ved vurderingen av hva som faktisk inngår i konkurransegrunnlaget, må tilnærmingen av samme grunn bli relativt formell.
Bli den første til å kommentere på "Feil og uklarhet i konkurransegrunnlag gav entreprenør rett til krav om vederlag"