Offentlige kunder går sammen om innovative anskaffelser – større markeder frister mer

Tilfellene av offentlige virksomheters «enegang» i markedsdialog forut for en mulig innovativ anskaffelse, blir færre og færre. Nå er det felles markedsdialog, dvs. mange offentlige kunder som sammen møter markedet. Da blir også leverandørene begeistret – de ser at større markeder åpner seg. Fremover får fylkeskommunene en nøkkelrolle i arbeidet med å ytterligere fyre opp interessen for offentlige anskaffelser i hele landet, forteller Per Harbø, som leder Nasjonalt program for leverandørutvikling, til Anbud365. Og de største offentlige kjøperne skal få superbrukere innenfor innovative anskaffelser.

Nasjonalt program for leverandørutvikling er i ferd med å avslutte sin annen femårsperiode. Gode ord i stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser gjør at de nok får gå i gang med enda en periode. Det er ikke slik at innovative anskaffelser er daglig kost i alle landets offentlige virksomheter ennå, men:

– Vi har nådd våre operative mål for denne perioden, sier Harbø, og han legger særlig vekt på at de såkalte felles prosessene er i ferd med å bre seg. Slike prosesser innebærer at flere virksomheter går sammen i dialog med markedet, ofte med en av virksomhetene i spissen. Hvordan det ender i den andre enden av en anskaffelsesprosess er en annen sak – kanskje er det noen som går sammen om kontrakt, kanskje noen vil at produktet skal utvikles videre etc.

Felles markedsdialog

Det er i øyeblikket 15 slike felles prosesser i gang – med nær 400 offentlige virksomheter involvert. Drøyt 860 leverandører er registret som deltakere i markedsdialogene, og rett rundt hjørnet skal f.eks. et resultat legges frem på en konferanse i Trondheim: Da skal fem konsortier vise frem hva de er kommet til når det gjelder å utvikle utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Oppdragsgivere er 11 fylkeskommuner med Trøndelag i spissen.

– Flere av disse felles prosessen dreier seg om klima- og miljøtiltak. Jeg mener at det er hold i å hevde at dersom man ønsker raske tiltak som et bidrag til å bekjempe klimakrisen, er innovative anskaffelser med krevende offentlige kunder å anbefale, poengterer arbø.Harbø.

Også uten programmet

På spørsmål om innovative anskaffelser ikke kommer i gang hos andre enn de som programmet støtter eller tar initiativ til, opplyser Harbø tar det er en klar tendens til at også andre setter i gang. Det er gjerne virksomheter som har gjort det før, som føler at de behersker metoden. Og fylkeskommunene bruker innovative anskaffelser som regional innovasjonsmotor. Men det er langt igjen til at det blir innovative anskaffelser helt uten programmet.

I måneden fremover mot jul skal programmet rigge seg for det videre arbeidet. Blant annet er Harbø opptatt av betydningen av å vise samfunnsnytten av de innovative anskaffelsene som gjøres:

Hva er samfunnseffekten?

– Ingen tvil om at den aktuelle virksomheten og leverandøren – og kanskje lokalsamfunnet- får direkte nytte en innovativ anskaffelse. Men hva med samfunnet ellers? Her peker Harbø på to forhold hvorav det ene utløser det andre. Programmet forener kreftene i støtte- og virkemiddelapparatets «økosystem» slik at bistanden og kunnskapstilgangen effektivt blir samordnet og koordinert. Dette både understøtter og utløser mulighetene for flere felles markedsdialogprosesser som igjen kan løse større samfunnsutfordringer som utslippsfrie byggeplasser, ferger osv.

Harbø legger vekt på at de åpne dialogaktivitetene programmet legger til rette for, også representerer et mulighetsrom for SMB-bedriftene.

Programmets rolle er å veilede, bidra med kunnskap innledningsvis, men så «slipper» vi prosjektet. At vi får mye igjen for ressursinnsatsen allerede, kan vi slå fast – men hvor mye, må vi vente på til evalueringen foreligger nærmere jul. Vi kan bl.a. konstatere at andelen innovative anskaffelser som søker produkter som ikke finnes, øker.

Harbø skisser fire suksessfaktorer: Legitimitet ved at programmet har mandat fra myndighetene, stat, kommune og næringsliv. At programmet er frittstående – opererer på tvers av forvaltningsgrener, sektorer og bransjer og er selv offensive og handlekraftige. Kunnskap og muligheter for å koordinere en rekke aktører som er verdifulle i en innovativ anskaffelse, og det faktum at de er landsdekkende.

Grunnleggende faktorer

– Tar vi bort en av disse fire faktorene, understreker programmets leder, er jeg redd mye av posisjon, mulighet og kraft blir svekket. Vi snakker om grunnleggende faktorer. Dessuten er det viktig å minne om at det er de som har behovene, som er eierne av anskaffelsene og resultatene. Programmet skal støtte og utløse videre aktivitet. Det er en fundamental rollefordeling.

Fremover skal operer Harbø med fire satsingsområder.  Med fylkeskommunene som nøkkelaktør skal det arbeides for at innovative anskaffelser blir et strategisk virkemiddel over hele landet. Selv har programmet dessuten sitt startprogram, som gir en innføring i metoden for offentlige anskaffelser. Det skal gjøres mere for å løfte de beste. Med det mener Harbø at de største offentlige kjøperne skal bli spydspisser i arbeidet med å spre kunnskap om offentlige anskaffelser, og:

Utvikle superbrukere

– For å utvikle spisskompetente personer hos hver av disse skal vi etablere et opplæringstilbud, forteller Harbø. Disse utpekte medarbeiderne skal bli såkalte superbrukere. Innsatsen for felles markedsdialog skal intensiveres og innovasjonene som kommer ut av prosessene, skal spres slik at de ikke bare stopper i den forstand at det bare er en oppdragsgiver som drar nytte av den.

I tillegg planlegges tiltak for ytterligere spredning av kunnskap om metoden for innovative anskaffelser, og Harbø noterer internasjonal interesse for metoden – EU og Sverige er eksempler. Og da vi intervjuet lederen av programmet, sto han på farten til å fortelle danske om denne metoden.

– Hva med partnerne i programmet – hva slags rolle har de?

Harbø fremhever at programmet jobber for alle, ikke bare partnerne, som imidlertid deltar aktivt i dugnaden som programmets spydspiss. De trekkes inn i strategiutvikling, og de bidrar overfor fellesskapet med erfaring og læring som grunnlag for utvikling av veiledning, nye virkemidler og tiltak for å øke innovasjonseffekten. Dessuten bidrar de med finansiering av arbeidet – det viser at de tar sin del av samfunns- og utviklingsansvaret på området.

Du finner alt om «innovasjonsmotoren» Nasjonalt program for leverandørutvikling her: https://innovativeanskaffelser.no/