En dom i EU-domstolen har vakt såpass oppsikt i Danmark at myndighetene har rykket ut for å avklare hva dommen betyr. Det dreier seg om spørsmål knyttet til rammeavtaler – om andre enn oppdragsgiver kan være med på en slik og om volumet må angis konkret, ikke bare å vise til hva som er vanlig. Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen gir sin oppsummering i åtte presiseringer av eksisterende regelverk.
Saken i EU-domstolen er C-216/17, Autoritá Garante della Concorrenza e del Mercato – Antitrust, Coopservice Soc. coop. arl mod Azienda Socio-Sanitaria Territoriale della Vallecamonica – Sebino (ASST), m.fl., fra desember 2018. Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen i Danmark skriver at de har fått en rekke henvendelser om å gjennomgå dommen for å avklare hvilke konsekvenser utfallet har for dansk anskaffelsespraksis. Over terskelverdiene følger Danmark samme regelverk som Norge.
Saken handler om en rammeavtale om renovasjon, innsamling og fjerning av avfall. Oppdragsgiver hadde åpnet for at andre kunne tiltre avtalen i etterkant. EU-domstolen ble bedt om å uttale seg om dette er lovlig etter regelverket. Ja, svarte domstolen, dersom det tydelig fremgår av konkurransedokumentene at det også er mulige andre oppdragsgivere – ved navns nevnelse – som kan bli parter på avtalen. Så var spørsmålet om de oppdragsgivere som tiltrer senere, må være konkrete når det gjelder å fastsette omfanget av de ytelser som kan bestilles ved etterfølgende kontrakter basert på avtalen. Ja, svarte domstolen, det er ikke nok å vise til hva som er vanlig mengde. Det skal oppgis et samlet volum.
Presiseringer
Når Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen oppsummerer konsekvensene av dommen, pekes det på at det dreier seg presiseringer:
- Bare oppdragsgivere som opprinnelig var forutsatt i konkurransedokumentene kan trekke på en rammeavtale. Samtlige mulige oppdragsgivere skal fremgå.
- Oppdragsgivere skal fastlegge den samlede maksimale mengde av de ytelser, som rammeavtalen omfatter.
- Oppdragsgivere kan i stedet for å oppgi den samlede maksimale mengde velge den samlede maksimale verdi av rammeavtalen og dermed overholde gjennomsiktighetsprinsippet.
- Forpliktelsen til å fastlegge den samlede maksimale mengde/verdi gjelder for rammeavtaler generelt og ikke bare for rammeavtaler som inngås i eget navn og på vegne av andre oppdragsgivere. Dette omfatter både rammeavtaler med en enkelt økonomisk aktør, rammeavtaler med flere økonomiske aktører og rammeavtaler som inngås av innkjøpssentraler på vegne medlemmene.
- Det er bare plikt til å oppgi den samlede mengde/verdi av rammeavtalen og ikke mengde/verdi pr. oppdragsgiver.
- Når den oppgitte, samlede mengde/verdi av rammeavtalen er nådd, har avtalen uttømt sine virkninger, slik at ytterligere trekk på rammeavtalen vil utgjøre nye – i utgangspunkt kunngjøringspliktige (så lenge de overstiger den relevante terskelverdien) kontrakter.
- Oppdragsgivere må ikke sette rammeavtalens verdi kunstig høyt i forhold til deres konkrete behov for at ta høyde for ubegrunnede senere behov for utvidelser. I stedet bør man gjøre bruk av opsjoner og/eller klare, presise og entydige endringsklausuler for å sikre at gjennomsiktighetsprinsippet blir overholdt.
- Det vil også være mulig at utvide rammeavtalen utover den oppgitte
- maksimale mengde/verdi (kvantitative utvidelser) hvis utvidelsen er en tillatt endring av rammeavtalen.
Bli den første til å kommentere på "EU-dom om rammeavtaler gav støtet til åtte presiseringer"