Skuffende av Statens innkjøpssenter

Av Magnus I. Vestrum, miljø- og innkjøpsrådgiver, Innkjøpstjenesten i Trondheim kommune.

Vi er nå i en situasjon hvor alle må bidra for å kutte sin klima- og miljøpåvirkning, da kan man ikke lenger skjule seg bak at man ikke har noen direkte klimagassutslipp fra sin virksomhet. Det gjelder også Statens innkjøpssenter, skriver artikkelforfatteren.

I sitt svar til Dag Rune Olsen sitt innlegg i Aftenposten 28. august uttaler leder for Statens innkjøpssenter, Kjetil Østgård, at det ikke er relevant å benytte miljøledelsessystem som et kvalifikasjonskrav i anskaffelse av reisebyråtjenester til staten. Innkjøpstjenesten i Trondheim kommune mener det er beklagelig at det som skal være et av Norges ledende miljø innen offentlige anskaffelser ikke er mer fremoverlent i rollen det offentlige er tiltenkt i arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet. 

Lovverket for offentlige anskaffelser gir absolutt det offentlige muligheten til å stille krav til leverandørene om å ha systemer for miljøledelse. I §16-1 i Forskrift om offentlige anskaffelser beskrives det hva som skal ligge til grunn for at et kvalifikasjonskrav skal kunne brukes i en konkurranse. Som forskriften beskriver skal kravene ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen. Kjetil Østgård påstår her at dette ikke er tilfelle i den aktuelle anskaffelsen fordi “anskaffelsen dreier seg kun om tilgang på en elektronisk portal og noe konsulentbistand”. At kjøp av tjenester ikke skulle medføre klima- og miljøpåvirkninger er en forenkling av hvordan samfunnet vi lever i er satt sammen, da alle økonomiske transaksjoner medfører klima- og miljøpåvirkninger. Dette kan være fra energien som trengs for å drifte den elektroniske portalen, oppvarming og belysning i kontorlokalene konsulentene sitter i, produksjonen av kontormøblene de sitter på, behandlingen av avfallet de genererer gjennom en arbeidsdag, osv.

En Difi-rapport

Dette er også vist i en rapport produsert på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT som ble publisert i april i år. Gitt at Statens innkjøpssenter er en del av Difi er det overraskende at de ikke er bedre orientert om klimagassutslippene knyttet til det offentliges kjøp av tjenester. I den aktuelle rapporten vises det at det kun er offentlige anskaffelser av bygg og anlegg som har et større klimafotavtrykk enn kjøp av tjenester. I rettferdighetens navn skal det nevnes at tjenester er en vid kategori hvor reisebyråtjenester kun er en liten del, men som kjent utgjør mange bekker små, en stor å.

Det er ikke slik at et krav om at en potensiell leverandør skal ha et system for miljøledelse automatisk kutter alle de indirekte utslippene fra sin virksomhet. Men et nøkkelprinsipp i slike systemer er kontinuerlig forbedring av virksomhetens klima- og miljøpåvirkning. Dersom alle leverandørene til det offentlige f.eks. klarer å redusere sitt energiforbruk over tid kan dette til sammen utgjøre et viktig bidrag til å redusere klimagassutslippene. 

Egenerklæringsskjema i Trondheim

Et annet viktig aspekt er kostnadene et selskap påtar seg ved å skaffe seg et sertifisert miljøledelsessystem av typen EMAS, ISO 14001 og Miljøfyrtårn. Dersom vi vurderer at et marked ikke er modent for at vi kan stille et absolutt krav om miljøledelsesstandarder har vi i Trondheim kommune løst dette ved å tillate at leverandørene bruker et egenerklæringsskjema. I dette skjemaet skal de enten vise til interne rutiner for miljøledelse, eller forplikte seg til å gå til anskaffelse av et sertifisert miljøledelsessystem innen en gitt dato etter kontraktsinngåelse. På denne måten ønsker vi å ansvarliggjøre leverandørene våre, og på den måten bruke vår innkjøpsmakt til å redusere våre leverandørers klima- og miljøpåvirkning.

Vi er nå i en situasjon hvor alle må bidra for å kutte sin klima- og miljøpåvirkning, da kan man ikke lenger skjule seg bak at man ikke har noen direkte klimagassutslipp fra sin virksomhet. Det gjelder også Statens innkjøpssenter.