Søker innovasjonspartnere til jakt på dokumentasjon av klimagassutslipp i anlegg

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg tar ansvar for å redusere klimagass­utslipp i egen virksomhet. Potensialet for å redusere klimagassutslipp i anleggsprosessen er betydelig, og de tre søker nå samarbeidspartnere som ønsker å være med på utviklingen mot et lavutslipp-samfunn. Det såkalte KlimaGrunn-prosjektet lyser nå ut en konkurranse om å utvikle en ny metode/løsning som skal dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved kalksementstabilisering.

Målet er å redusere materialforbruket av kalk og sement i grunnstabilisering. Bakgrunnen er at produksjonen av kalk og sement er energikrevende prosesser som etterlater et betydelig CO2-utslipp. Konkurransen er utlyst på Doffin og TED. Frist for å melde interesse for konkurransen er 3. april, mens tilbudsfristen er 19. juni. Forhandlinger og revidert tilbud høsten 2020.

Det dreier seg om et innovasjonspartnerskap, som er en ny konkurranseform. Den ble innført i 2016. Ordningen skal gjøre det lettere for offentlig og privat næringsliv å samarbeide om å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Bedriftene konkurrerer om å utvikle nye løsninger på sentrale utfordringer i offentlig sektor.

Var en av tre vinnere

Innovasjon Norge utlyste i 2017 en konkurranse hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg med prosjektforslaget: «KlimaGrunn – Klimagassreduksjon i grunnarbeider» var en av tre vinnere.

De tre har inntil 9,5 mill (inkl. mva.) til utvikling av innovative løsninger for å dokumentere styrke, deformasjons­egenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av kvikkleire. De er på jakt etter løsninger som bidrar til å optimalisere materialbruken i grunnforsterknings­prosjekter i kvikkleireområder ved å redusere overforbruket av kalk og sement, og dermed også redusere klima- og miljøavtrykket og kostnader ved grunnstabilisering.

Klimautfordringer og kvikkleire

I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 moh. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger. Dagens sikringsmetoder medfører store terrenginngrep og klimagassutslipp. Fortetting i urbane strøk medfører prosjekter i områder med kvikkleire og behov for utbedring av grunnforhold.

Grunnstabiliseringstiltak har store kostnader og gir betydelige klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder.

Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger. Det finnes ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig. Prosjekter rapporterer om oppnådd styrke langt over kravene.