Svensk statistikk: Laveste pris gav færre tilbydere enn økonomisk mest fordelaktig

Anbud365 Svensk statistikk Laveste pris gav færre tilbydere enn økonomisk mest fordelaktigKonkurrensverket og Upphandlingsmyndigheten står bak den svenske statistikken for offentlige anskaffelser. På bildet generaldirektørene Rikard Jermsten, Konkurrensverket og Inger Ek, Upphandlingsmyndigheten.

Skriv ut artikkelen

Det kom inn færre tilbud når laveste pris var tildelingskriteriet enn om oppdragsgiver brukte økonomisk mest fordelaktig. Flere tilbud kom inn i konkurranser over EU/EØS-terskelverdiene enn under. 70% av tilbyderne til det offentlige var mikroforetak eller små foretak, og halvparten av de tilbudene disse leverandørene leverte, kvalifiserte til kontrakt med en offentlig oppdragsgiver. Dette viser 2019-statistikken for offentlige anskaffelser i Sverige.

Det er Konkurrensverket og Upphandlingsmyndigheten som står bak den svenske statistikken for offentlige anskaffelser. Den viser at det i snitt kom inn tilbud fra 4,5 tilbydere i de kunngjøringene som ble gjort i 2019. Tallet var noe høyere når det gjaldt rammeavtaler – 5,8 tilbydere i snitt, men der det var snakk om enkeltkjøp (ikke avrop) kom det inn tilbud fra 3,7 tilbydere.

CPV-gruppen med flest tilbydere i snitt for hver konkurranse var Hotell-, restaurant- og detaljhandelstjenester med 10,8 tilbyder.

57% av tilbudene endte uten kontrakt

I gjennomsnitt oppnådde 43% av tilbudene kontrakt, m.a.o. ble resultatet for 57% av tilbudene ingen kontrakt.

Nesten 9 av 10 tilbydere var aksjeselskap, og de leverte i snitt 4,1 tilbud pr. konkurranse, fremgår det av statistikken.

Det viser seg at det kommer inn flere tilbud pr. konkurranse med verdi over EU/EØS-terskelverdiene enn under disse, henholdsvis 5 og 4,1.

Færre tilbud ved lavere pris

Der tildelingskriteriet er lavest pris, kom det færre tilbud for hver konkurranse enn der det var økonomisk mest fordelaktig tilbud som var kravet. Når det var rent pris-kriterium kom det inn i snitt inn 4,2 tilbud mot 4,8 ved økonomisk mest fordelaktig.

Konkurranser der Stockholm var oppgitt som leveringssted, oppnådde i 2019 flest tilbydere i snitt (5,2). Lavest antall tilbydere pr. konkurranse kom i Värmlands län (3,5).

De ti bedriftene som la inn flest tilbud i offentlige konkurranser i Sverige i 2019 hørte alle hjemme i bygg og anlegg med WSP Sverige AS på topp med 620 tilbud. NCC Sverige AB topper listen over flest tilbud i kommunal sektor, mens WSP Sverige AS gjør det i statlig sektor.

70% av tilbyderne var små- eller mikroforetak

70% av de som leverte tilbud til det offentlige i Sverige i 2019 var enten mikroforetak småforetak, ifølge statistikken. Store foretak var mer aktive når det gjelder å levere tilbud enn de små – 24,8 i snitt mot 3,4 for de små og 1,9 for mikroforetakene. Hvert av de store bedriftene kapret 10,3 avtaler hver, mens de små oppnådde i snitt 1,5 avtale – mikroforetakene 0,9. De store står for 23% av alle tilbud som oppnådde en kontrakt, mens små foretak og mikroforetakene fikk halvparten av de kontraktene som ble inngått.

Av alle leverandører som fikk utbetalinger fra de offentlige Sverige i 2019, gikk 46% til små- eller mikroforetak. De fikk til sammen 156,2 milliarder, noe som utgjorde 18% av utbetalt beløp.

Det kom tilbud fra om lag 200 ideelle foreninger i offentlige konkurranser i 2019. I snitt leverte hver av dem 2,1 tilbud, og ca. 70% av disse lyktes i å få kontrakt.

Bli den første til å kommentere på "Svensk statistikk: Laveste pris gav færre tilbydere enn økonomisk mest fordelaktig"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.