Det er tid for å justere gamle rigide anskaffelsesmaler som hindrer leverandører i å dokumentere sin økonomiske og finansielle kapasitet. Oppfordringen kommer fra spesialrådgiver, advokat Johan Henrik Bjørge i NHO Service og Handel. La ikke pandemien bli en ensidig dugnad for næringslivet! Bjørge kan konstatere at det også er oppdragsgivere som viser nær null justeringsvilje i leveransevilkår, til tross for at situasjonen er svært forskjellig fra da kontrakten ble inngått og milevis utenfor partenes kontroll.
Næringslivet opplever nå brå endringer i bestillinger hos kunder, økt usikkerhet og kostnader preger hele forretningsmodeller, samt en nær umulig planlegningshorisont med vekslende smitteverntiltak. Og slik har det vært et år og det er fortsatt betydelig usikkert hva som skjer det nærmeste året. Dette gjelder også for seriøse og profesjonelle bedrifter som skal være der etter pandemiens største ødeleggelser har lagt seg. I mellomtiden må en del bedrifter takke ja til myndighetenes lindrende kompensasjonsordninger.
Og det er mer regelen enn unntaket at bedrifter har sagt ja til kompensasjonsordninger og muligheten å utsette forfallstidspunktet for MVA og arbeidsgiveravgift. Beløpene kommer også frem på skatteattesten. For noen er dette store beløp. – Men, konstaterer Bjørge, det nye er at flere oppdragsgivere nekter leverandørens deltagelse i konkurransen for avtalt utsatt forfall med skattemyndighetene.
Glad for å bli kontrollert
– La det være klart, næringslivet er glad for at kommuner kontroller skatteforhold før de slipper inn i konkurransen om kontrakten, fremholder han. Der er vi enige og vi er på lag. Men nå gjelder det for kommunene å henge med i forståelsen av hva skatterestansen kan vise. Flere kommuner avviser leverandører med slike restanser under krav til “ordnede skatteforhold”. Og det er feil, etter min vurdering. Det er ikke det som er formålet avvisningsadgangen med den nasjonale regelen.
Bjørge understreker at skatterestanser og utsatt forfall på skatt eller avgifter knyttet til kompensasjonsordninger, med andre ord ikke er en dokumentasjon for problematisk skattemoral eller evne. Og det er søknad og dialog med skattemyndighetene for hvordan betalingen skal skje når forfall kommer. Det er også lite nytte med myndighetstiltak som åpner for ordningen, om samme bedrifter nektes levebrødet og konkurransemuligheter i det offentlige markedet. Dette blir for endimensjonalt og slik bør det ikke være.
Bedriftens soliditet
– Vi har også, poengterer han, erfart at når dette temaet blir problematisert i en anskaffelsesprosess, bruker kommunen de samme restanseopplysningene til å vurdere bedriftens soliditet. Det kan også bli feil. For det første er større lovlige restanser i denne sammenheng ikke annet en kortsiktig gjeld, som må sees opp mot hele selskapets soliditet om vurderingen skal være dekkende. Og da holder det ikke bare å se på skatterestansens størrelse. I tillegg må det vurderes om det etter konkurransegrunnlagets utforming og faktisk kunne være en trussel mot leveringsevnen hvor også andre bedrifters lån, kompensasjonsordninger og risiko blir vurdert på lik linje.
– For det andre, de kravene som gjelder økonomi stilles fordi at oppdragsgiver skal være rimelig trygg på leverandørens evne til å gjennomføre leveransenseperioden eller hindre tap som følge av leveransesvikt. Det er saklig og anskaffelsesfaglig. Likevel er det særdeles ofte innenfor tjenester, en dramatisk overvurdering av effektene ved hypotetisk leveransesvikt. F.eks. ved en større parallell rammeavtale er den gjerne basert på et en eller to leverandører ikke kan levere på samme tid, ellers ville det sjelden være noen ide med den parallelle avtalen. I tillegg er den økonomiske risikoen liten for oppdragsgiver i mange typer anskaffelser, da tjenesten eller produktet hverken er kritisk eller at markedet kan supplere på kort varsel konstaterer Bjørge, og:
Tid for å justere maler
– Uansett, dette er tiden for å justere gamle rigide anskaffelsesmaler som hindrer leverandører å dokumentere sin økonomiske og finansielle kapasitet ved å fremlegge ethvert annet dokument som oppdragsgiver anser egnet.
Oppfordringen fra Bjørge er ikke å la pandemien bli en ensidig dugnad for næringslivet. Det er oppdragsgivere som viser nær null justeringsvilje i leveransevilkår, til tross for at situasjonen er svært forskjellig fra da kontrakten ble inngått og milevis utenfor partenes kontroll: – Desto mer gledelig er det dog også mange oppdragsgivere som gir sitt bidrag til å balansere situasjonen. De skyver heller ikke anskaffelsesregelverket foran seg, som gir stor mulighet for endringer i slike situasjoner. Pandemien presser partene ut i nytt og ukjent terreng. Men dette er frukt som henger lavt, uten særlig større risiko enn det transaksjoner i sin natur uansett er, spesialrådgiver, advokat Johan Henrik Bjørge i NHO Service og Handel.
Bli den første til å kommentere på "Hei kommuner, tid for å justere gamle rigide anskaffelsesmaler"