De ønsker seg mer frihet til å bruke skjønn ved anskaffelser, og de frykter at en tilbyder de har dårlige erfaringer med fra før, vinner konkurransen. Dette er noen av resultatene fra et forskningsoppdrag med sikte å finne ut hva som gjør at offentlige innkjøpere tar de avgjørelser de gjør. Selv om deltakerne i undersøkelsene var fra to forskjellige land, er resultatene ganske like. Noe ønske om å foretrekke lokale leverandører eller frykt for å havne i rettslige tvister synes ikke å være til stede i særlig grad.
Rapporten «What are the priorities of bureaucrats» er resultatet av et tysk-finsk, vitenskapelig samarbeid. Mer enn 900 innkjøpere i de to landene har deltatt i en omfattende undersøkelse for å kartlegge hva som skjer når avgjørelser tas: Hvordan tar innkjøperne sine beslutninger? Hvordan prioriterer de, spesielt når de avgjør vanskelige saker?
Innkjøperne fikk seg forelagt tilfeldige, hypotetiske scenarier med utgangspunkt i situasjoner og forhold hentet fra den reelle anskaffelsesverdenen: Pris kontra kvalitet, omfang av konkurranse, leverandør-omdømme, geografisk leverandør-tilhørighet og risiko for å havne for retten eller i en klagedomstol.
Stivbente regler
Noe av det verste en innkjøper i det offentlige kan tenke seg, ifølge undersøkelsesresultatene, er å komme i en situasjon der vinneren av konkurransen er en tilbyder innkjøperen har dårlige erfaringer med fra tidligere. En altfor stivbent regulering er den største trusselen mot en vellykket anskaffelse, slike reguleringer hindrer bruken av skjønn på en optimal måte. Det er EU-reglene det siktes til.
Det viser seg også at innkjøpere er spesielt på vakt når det gjelder å unngå risiko knyttet til pris og kvalitet. De vil, ifølge rapporten, unngå overskridelser, men er heller ikke begeistret for å komme inn lavere enn antatt. En av forklaringene, ifølge forskerne, er at mediene og politikerne kritiserer overskridelsene, samtidig som det å sikre besparelser ofte går helt upåaktet hen.
Konkurranse til en viss grad
Innkjøperne setter pris på at til en viss grad forekommer konkurranse. Det tyder på at det i hvert fall ikke er de offentlige oppdragsgivernes preferanser som er hovedårsaken til den tidvis sviktende konkurransen. Forskerne bak rapporten antyder at videre forskning kan ta for seg de aktuelle barrierene for å delta i offentlige kontraktkonkurranser og hvordan disse barrierene kan reduseres.
Frykten for å bli innblandet i rettslige tvister eller viljen til å foretrekke lokale leverandører viste seg i undersøkelsen ikke å være av særlig betydning.
Ganske likt, uansett
Selv om de som svarte, var innkjøpere i to forskjellige land – Tyskland og Finland, var innkjøpernes synspunkter svært like og uavhengig av deres bakgrunn, sektor eller arbeidsoppgave.
Utfra hva som undersøkelsen avdekker av drivere bak de byråkratiske avgjørelsene, mene forskerne at fremtidig forskning kan grave dypere ned i hva som er den iboende motivasjonen til offentlige arbeidstakere.
Undersøkelsen ble gjennomført i et samarbeid mellom Aalto-universitetet, Konkurrens- og konsumentverket, Åbo universitet, Statens ekonomiska forskningscentral og ZEW (Zentrum für Europäische Wirtschaftsforschung) i Mannheim.
Bli den første til å kommentere på "Undersøkelse: Dette ligger bak offentlige innkjøperes avgjørelser"