«Drosjeanbudsnøtt» på Kofas bord kan gi etterlengtet avklaring

Drosjereformen som ble gjennomført sist høst, har gitt anskaffelsesutfordringer. Der ble nemlig enerett for drosjetransport innført, og det har ført til at NHO Transport har forsøkt å få svar på hvilke tjenester kan og bør samles i ett anbud. Så vel Samferdselsdepartementet som Nærings- og fiskeridepartementet sier at den enkelte oppdragsgiver har selv ansvaret for å se til at anskaffelsesregelverket følges. Men nå ligger en klagesak på Kofas bord, og hva klagenemnda kommer til, kan gi svaret. Det er en sak der en fylkeskommune som har koplet enerett med skoleskyss mm. i samme anbudskontrakt.

Eneretter for drosjetransport ble innført som en del av drosjereformen 1. november i fjor og er hjemlet i yrkestransportloven (§ 9a). Den første fylkeskommunen – Viken – har valgt å kombinere utøvelsen av eneretten for drosjetjenester til innbyggerne med avtaler om offentlig bestilt skoleskyss/spesialtransport i én anbudskontrakt. Denne anskaffelsen er klaget inn til Kofa. Inngåelse av avtaler om eneretter for drosjetransport er nært forestående i flere fylkeskommuner.

Vil ikke gi råd

NHO Transport har forsøkt å få Samferdselsdepartementet til å komme med føringer, men departementet ønsker ikke å gi fylkeskommunene råd om hvordan man skal gjennomføre anbud på eneretter for drosjetransport i områder med lav befolkningstetthet. NHO Transport håper likevel fylkeskommunene er bevisstgjorte på avveiingene som må gjøres når disse anskaffelsen planlegges. Næring- og fiskeridepartementet (NFD) er også inne i bildet og understreker at det er den enkelte virksomhet som selv har ansvaret for å vurdere hvorvidt de er omfattet av reglene om offentlige anskaffelser eller ikke.

God leveranse

NFD formidler at vurderingene av hvordan en anskaffelse skal gjøres for å gi grunnlag for en god leveranse, er sammensatt. Det er flere vurderinger fylkeskommunen må gjøre ved utformingen av anbudskonkurranse utover at anskaffelsen må være i samsvar med anskaffelsesregelverket. Det bør vurderes hvordan man oppnår best mulig pris og kvalitet i det enkelte oppdrag, heter det, men også hvordan man som stor kjøper kan bidra til at det også i fremtiden vil være tilstrekkelig mange tilbydere til at konkurransen i markedet opprettholdes, med de positive konsekvenser dette har for pris, kvalitet og innovasjon.

Oppdeling av kontrakt

– Oppdeling av kontrakter kan gjøre det mulig for små og mellomstore bedrifter å delta i anbudskonkurransene, og slik sett kan det være gunstig for små norske selskaper. Det kan bety flere tilbydere, hvilket i mange tilfeller betyr bedre konkurranse i den aktuelle kontrakten og i fremtidige kontrakter, skriver NFD. Det er imidlertid ikke gitt at det alltid vil være gunstig å dele opp kontrakter, og dette er noe den enkelte oppdragsgiver må vurdere i det enkelte tilfelle.

I noen tilfeller kan det være gevinster med å få en aktør til å utføre hele oppdraget som gjør at det kan begrunne at man ber selskapene om å konkurrere om hele kontrakten. Det å samordne ulike aktiviteter kan gi betydelig lavere kostnader, hvilket kan forsvare det å utlyse en stor kontrakt, skriver NFD.

Anbudssamarbeid

Da kan det, ifølge NFD, være bedre med én stor utlysning, og å oppfordre mindre foretak som ikke er i stand til å levere tilbud alene om å samarbeide om et felles tilbud. Gitt at de ikke kan by hver for seg, vil ikke konkurransereglene hindre dem i å samarbeide om totaloppdraget. Men særlig mindre bedrifter kan synes det er vanskelig å vurdere når det er anledning til å samarbeide om anbud, og avstår derfor fra anbudssamarbeid for sikkerhets skyld. Medfører det færre tilbydere og mindre konkurranse er dette uheldig, konstaterer Nærings- og fiskeridepartementet, som viser til Konkurransetilsynets veiledning om prosjektsamarbeid som kan være til hjelp for bedrifter som er usikre på om det er anledning til å inngå prosjektsamarbeid.