(En Anbud365-kommentar) På Stortinget finnes en kjepphest av typen anti-Oslo som gjelder offentlige anskaffelser. Den dukket opp i sin tid fra et enstemmig parlament, nylig var den fremme igjen. Etablering av en ekspertenhet for offentlige anskaffelser. Den skal, etter sigende, komme i tillegg til Oslo-baserte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Bergens-baserte (sic!) Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). Anbud365 synes heller at forslaget skal betraktes som en prydgjenstand som vil ha best av å støve ned i en kontorskuff. Eller være «mat» for delete-knappen.
Et av de mer forunderlige vedtak Stortinget har gjort når det gjelder det offentliges anskaffelser, er dette: «Stortinget ber regjeringen opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, plassert utenfor Osloregionen, som skal bistå kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige aktører knyttet til ulike problemstillinger rundt offentlige anskaffelser, og vurdere hvordan handlingsrommet i ulike regelverk kan utnyttes. Enheten må blant annet ha kompetanse innenfor EØS-rettslige problemstillinger.»
Et enstemmig parlament stilte seg bak forslaget. Trolig står vi her overfor noe som ligner en trassreaksjon. Det kom i kjølvannet av at Havforskningsinstituttet hadde tildelt kontrakten som gjaldt bygging av deres nye forskningsskip til et nederlandsk verft. Stortinget hadde bevilget midler til formålet og hadde som intensjon at kontrakten skulle gå til et norsk verft.
Ideell pryd for kontorskuffen
Maritim næring var i harnisk, og mange i pressen bruste med fjærene. I forbindelse med vedtaket uttrykte Stortinget at offentlige anbud i størst mulig grad, innenfor Norges internasjonale forpliktelser, skal utformes på en slik måte at det kan komme norsk næringsliv til gode, særlig for å styrke de norske, maritime klyngene.
Denne ekspertenheten som Stortinget bad om, vant ikke gehør i Solberg-regjeringen, og overfor Stortinget nylig gav ikke nåværende næringsminister særlig næring til et håp om at denne enheten blir virkelighet noen gang. Anbud365 synes ideen vi være en ideell pryd til ethvert arkivskap eller i enhver kontorskuff. Snarest råd.
Parlamentarisk refs?
Det er ikke urimelig å tolke Stortinget dithen at deres vedtak er en parlamentarisk refs til Havforskningsinstituttet fordi de ikke utnyttet et «handlingsrom» i regelverket til å sikre et norsk verft den prestisjefylte kontrakten. I så måte kan vedtaket kanskje forstås, selv om det er noe uvanlig.
Men hvis man ser på innholdet i vedtaket, renner det på med spørsmål. Tror man at regelverket tolkes annerledes i andre deler av landet enn i Osloregionen? Anbud365 er av den oppfatning at Norge er en nasjon underlagt felles lov- og regelverk, likevel slik at mange kan ha ulike tolkningsoppfatninger – uansett om de bor på Stovner eller Utsira eller Alta.
En rekke ekspertenheter
Så skal enheten ha kompetanse innenfor EØS-rettslige problemstillinger. Norske regelverk på området har nær tilknytning til EØS-avtalen, slik at det neppe er en eneste kompetanseenhet i landet uten mer eller mindre kjennskap til hva EU foretar seg på området. Imidlertid er det nærliggende å tolke Stortinget dithen at de har med dette kravet på grunn av sårene etter feiltolkningen av EØS-retten i en omfattede NAV-sak.
Ekspertenheter innenfor offentlige anskaffelser har vi allerede. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har en divisjon bestående at høyt kompetente medarbeidere både i dybde og i antall som produserer veiledninger og maler til bruk for alle som skal følge regelverket for offentlige anskaffelser. Det mener dagens regjering åpenbart, og det mente Solberg-regjeringen. Mener Stortinget at spisskompetanse mangler på f.eks. maritime problemstillinger, er ingen nærmere til å rette på det enn parlamentet. Det er jo budsjettider nå.
Flere som vet en god del
I tillegg til DFØ finnes Nasjonalt program for leverandørutvikling, Innovasjon Norge og Forskningsrådet med kompetanse, riktignok spesialkompetanse hos noen av dem. Digitaliseringsdirektoratet er heller ikke helt uten kompetanse. Riktignok holder disse til i Oslo, og det anser åpenbart Stortinget som skummelt. Mellom alle disse er det ikke alltid helt tydelige grensesnitt og ansvarsforhold, men det håndteres innenfor et godt samarbeidsklima der det er aktuelt.
Vi kan imidlertid glede Stortinget med at den ledende regelfortolker når det gjelder offentlige anskaffelser (bortsett fra domstolene, selvsagt), holder til utenfor Osloregionen. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) har siden etableringen kommet med tusenvis av avgjørelser med god veiledning til alle som har med offentlige anskaffelser å gjøre. Her kan de finne handlingsrom mm. – fra en kilde utenfor Osloregionen. Kompetansen i Næringsdepartementet må dessuten for all del ikke glemmes i opplistingen av eksisterende kompetanseenheter, selv om de altså holder til i Oslo. Til og med i sentrum.
Akademia?
I akademia er det også mye kompetanse å lytte til – også utenfor Oslo. Bergen, Molde, Trondheim er eksempler. Kanskje var det en ide om Stortinget samlet seg om å styrke forskningen på området? Mer viten kunne være en vei til grundigere – kanskje til og med alternativ – tolkning av f.eks. å finne en god vei til å forbeholde kontrakter til norske leverandører.
Mange har gjennom årene hevdet at kostnadene knyttet til praktiseringen av regelverket for offentlige anskaffelser er store, ja, blant de høyeste i Europa. En ny offentlig enhet med formodentlig, skal man tro Stortinget, alternative tolkninger av regelverket, kan nok gi arbeidsplasser – men til hvilken tilleggspris?
Vi er enig med oss selv – la ekspertenhet-forslaget få en plass i historiebøkene, men ellers: Hvil i fred.
Bli den første til å kommentere på "Velegnet «mat» for delete-knappen – eller kontorskuffen"