Andelen klager og andelen regelbrudd ved det offentliges anskaffelser i Finland er på vei ned. I perioden 2017 – 2019 ble det, ifølge avgjørelser i Marknadsdomstolen, bare begått feil i 0,4% av kunngjorte anskaffelser. Dette fremgår av ferske, finske tall. Feilene som domstolen fant i perioden, var mest å finne i utarbeidelsen av konkurransegrunnlag og i behandlingen av de innkomne tilbudene.
Den finske rådgivningsenheten för offentlig upphandling har lagt frem tall som viser at siden dagens EU-regler for offentlige anskaffelser kom til i 2017 og frem til og med 2019, har Marknadsdomstolen gjort 360 avgjørelser. Det er denne domstolen som i Finland er klageinstans for de som mener seg utsatt for brudd på anskaffelsesreglene. Tallene omfatter også forsyningsdirektivet.
Av de 360 sakene kom domstolen frem til at i om lag 160 av dem hadde den offentlige oppdragsgiveren på en eller annen måte handlet i strid med anskaffelsesreglene. Statistikk fra finske Doffin – Hilma – viser at det i perioden 2017 – 2019 var drøyt 40000 kunngjøringer. Således, heter det, resulterte mellom 1 og 2% av kunngjøringene i klagesak for Markedsdomstolen, og herfra fant man noe å bemerke bare i 0,4% av alle de kunngjorte anskaffelsene i perioden.
Konkurransegrunnlag
Feilene som Marknadsdomstolen fant, var mest å finne i utarbeidelsen av konkurransegrunnlag og i behandlingen av de innkomne tilbudene. Den mest typiske feilen i utarbeidelsen av konkurransegrunnlagene var å fastsette tildelingskriteriene, særlig når det gjaldt kvalitative kriterier. Her oppsto utfordringer når oppdragsgiverne ikke kunne ta utgangspunkt i konkrete kriterier.
Sett i bakspeilet ser den finske rådgivningsenheten at feil som gjelder beregningen av anskaffelsens verdi eller definisjonen av hvem som er oppdragsgiver ikke lenger forekommer. Samtidig konstateres at antallet feil i ulike faser av anskaffelsesprosessen er redusert, likeledes tallet på saker i Marknadsdomstolen.
Nasjonale terskelverdier
Også endringene i anskaffelsesreglene har trolig bidratt vesentlig til denne nedadgående utviklingen i antall klagesaker og feil. Et eksempel som nevnes endringene i de finske, nasjonale terskelverdiene som gjør at bare anskaffelser av større verdi sorterer under domstolens ansvarsområde. Andre årsaker som har bidratt, kan være mer fleksible bestemmelser om nasjonale anskaffelser og nivået på det lovfastsatte ansvaret for å vurdere om man skal gå til anskaffelse.
Bli den første til å kommentere på "Regelbrudd i bare 0,4% av kunngjorte offentlige anskaffelser i Finland"