Status offentlige innkjøp (VI): Økte ambisjoner bak sug etter mer kompetanse?

Kompetansen til offentlige innkjøpere på flere områder er gått ned de siste par årene, ifølge virksomhetenes svar på modenhetsundersøkelse til DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Det betyr ikke nødvendigvis at kompetansenivået har sunket, men heller at ambisjonene er økt. Mange opplever også at det ikke settes av tid og ressurser til kompetanseutvikling. Særlig konkurransegjennomføring og analyser ser ut til å gå jevnt nedover fra 2018, men også klima og miljø, kontraktsoppfølging og ivaretakelse av menneskerettigheter er litt lavere i 2022 enn i 2020.

Modenhetsundersøkelsen gjøres annethvert år, og er en kartlegging av hvordan offentlige anskaffelser er organisert og gjennomføres.  Den viser bl.a. at grunnleggende kompetanse om gjennomføring av anskaffelser er god, men at det er flere områder med behov for økt kompetanse. Kompetanse om analyser og kategoristyring ligger helt nederst, og godt under halvparten rapporterer at de har tilstrekkelig kompetanse om anskaffelser som fremmer innovasjon og ivaretakelse av menneskerettigheter.

Klima og miljø er en av de områdene som prioriteres politisk, men bare rett over en tredel opplever at de har tilstrekkelig kompetanse på klima og miljø. Det er en svak nedgang fra 2020, ifølge undersøkelses-rapporten. Klima og miljø er en av områdene flest ønsker å prioritere kompetanseheving på. Kontraktsoppfølging og markedsdialog er det også godt under halvparten som sier at de har tilstrekkelig kompetanse på. Dette indikerer et stadig behov for økt kompetanse for å møte forventningene til innkjøpere i offentlig sektor.

Fire kompetanse-områder

To av tre signaliserer at de i stor eller svært stor grad ar tilstrekkelig kompetanse på regelverket og på bruk av digitale verktøy. Tilsvarende for konkurransegjennomføring er 61% for behovsplanlegging 57%. På alle øvrige områder ligger prosentandelen under 50%.

Den opplevde kompetansen er stort sett ganske stabil, men har på flere områder gått ned. Særlig konkurransegjennomføring og analyser ser ut til å gå jevnt nedover fra 2018, ifølge undersøkelsen. Klima og miljø, kontraktsoppfølging og ivaretakelse av menneskerettigheter er også litt lavere i 2022 enn i 2020. Dette betyr ikke nødvendigvis, heter det, at virksomhetene har mindre kompetanse nå enn tidligere, men indikerer et større gap mellom det opplevde behovet for kompetanse, og den faktiske kompetansen. Dette kan være på grunn av flere hensyn som skal vektlegges og et høyere ambisjonsnivå. Det er likevel noen kompetanseområder som ser ut til å ha styrket seg. Behovsplanlegging, bruk av digitale verktøy og krav til lønns og arbeidsvilkår er blant disse.

Viktigste å styrke

I undersøkelsen kommer det frem at kontraktsoppfølging, klima og miljø, analyser og anskaffelsesregelverket er de fire fagområdene som virksomhetene synes er viktigst å styrke de neste to årene. Særlig interessant er det å se at få prioriterer å heve kompetansen på ivaretakelse av menneskerettigheter, selv om dette er et område få rapporterer å ha tilstrekkelig kompetanse. Av områdene med lavest rapportert tilstrekkelig kompetanse, peker analyser seg ut, der hele 40% ønsker å styrke kompetansen på disse de neste årene.

Når vi ser på hvilke kompetanser virksomhetene ønsker å prioritere, er det ganske store forskjeller mellom virksomhetene, avhengig av størrelse. Kontraktsoppfølging og klima og miljø prioriteres av alle. For de små virksomhetene er regelverket og bruk av digitale verktøy en tydelig prioritet. For de største er kategoristyring og menneskerettigheter topp fem kompetanseområder.

Kompetansehevende tiltak

Det er gjennomgående blant virksomhetene at det ikke settes av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak i stor grad. Undersøkelsen viser at de største virksomhetene, basert på innkjøpsvolum, prioriterer ikke å sette av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak i større grad enn de mindre virksomhetene. Det er de største virksomhetene som opplever å ha minst tid og ressurser.

Det er gjennomgående at virksomhetene opplever at toppledelsen i mindre grad har tilstrekkelig kompetanse til å bruke anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå virksomhetens mål. Forskjellen mellom størrelsene røper at det er de minste virksomhetene som scorer høyest, der nesten en tredel opplever at virksomheten sitter på denne kompetansen. Dette kan handle om flere ting, f.eks. kan det være at mindre virksomhetene har en ledelse som er tettere på anskaffelser, og derfor har mer kompetanse om det. Det kan også være at innkjøpslederne i de store virksomhetene har høyere forventninger til strategisk bruk av anskaffelser enn de mindre.