Innenfor bygg og anlegg er det en svak reduksjon i samarbeid mellom innkjøpsenhet og fagenhet. Samme gjelder tidliginvolvering fra innkjøpsenheten. Flere oppgir dessuten at de har lite samarbeid med fagmiljøet når det gjelder IKT- og skytjenester, og at innkjøpsmiljøet i mindre grad involveres tidlig i anskaffelsesprosessen. Dette fremgår av resultatene fra årets utgave av den store anskaffelsesundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
Rapporten fra DFØs modenhetsundersøkelse ble lagt frem rett før sommerferien. Undersøkelsen gjøres annethvert år, og er en kartlegging av hvordan offentlige anskaffelser er organisert og gjennomført.
Resultatene viser en svak reduksjon i samarbeid mellom innkjøpsenhet og fagenheter for bygg- og anleggsanskaffelser i perioden 2018 -2022. Samme gjelder også for involvering i tidlig fase av innkjøpsenhet.
Samarbeid mellom fag og innkjøpsmiljø
I underkant av halvparten av alle offentlige virksomheter som gjennomfører bygg- og anleggsanskaffelser oppgir at innkjøpsenheten i stor eller svært stor grad samarbeider med fagmiljøet (byggherrefunksjonen) og behovseier. Færre statlige virksomheter har samarbeid mellom innkjøpsenheten, fagmiljøet og behovseier enn de andre virksomhetstypene.
30% av alle virksomheter opplever at innkjøpsenheten i stor grad er involvert i tidlig fase av bygg- og anleggsanskaffelser. Dette er en svak nedgang fra 32% i 2018. Offentlige foretak og selskap scorer vesentlig høyere enn de andre virksomhetstypene i årets undersøkelse, og har hatt en stor positiv utvikling de siste årene.
IKT og skytjenester
I undersøkelsen oppgir flere at de har lite samarbeid med fagmiljøet når det gjelder IKT- og skytjenester, og at innkjøpsmiljøet i mindre grad involveres tidlig i anskaffelsesprosessen. Dette kan, heter det, indikere at det er stor avstand mellom innkjøpsmiljøet og fagmiljøet. Samarbeid mellom innkjøpsmiljø og fagmiljø er viktig for å ivareta behov for anskaffelsesfaglig og juridisk kompetanse og få god behovsdekning.
En generell trend, viser undersøkelsen, er at virksomhetene opplever mindre kompetanse internt til å anskaffe skytjenester. At færre virksomheter opplever å ha tilstrekkelig kompetanse sier ikke nødvendigvis at de har mindre kompetanse nå enn tidligere, men indikerer at virksomhetene i større grad opplever et gap mellom det opplevde behovet for kompetanse, og den faktiske kompetansen, slår DFØ fast.
Eksterne rådgivere
Få kommuner/fylkeskommuner og statlige virksomheter bruker eksterne rådgivere for skyanskaffelser. For offentlig foretak og selskap har det vært en nedgang i andelen som bruker eksterne rådgivere i stor grad.
Undersøkelsen viser at bare 35% av de spurte har en strategi eller plan for anskaffelse av IKT- og skytjenester. 33% svarer nei på spørsmålet om de har en strategi eller plan, mens hele 32% oppgir at de ikke vet. En plausibel forklaring fra DFØs side er at det ikke er innkjøpsmiljøet hos offentlige oppdragsgivere som har ansvar for IKT- og skytjenester.
Mer nyansert
Når vi ser nærmere på virksomhetene som gjennomfører anskaffelser av IKT- og skytjenester sammen med fagmiljøet for IKT og om de er tidlig involvert, blir resultatet mer nyansert. 52% av de som oppgir å samarbeide i svært stor grad har strategi eller plan for anskaffelse av IKT- og skytjenester.
Det synes å være en lignende sammenheng for de innkjøpsmiljøene som oppgir at de blir involvert tidlig i anskaffelser av IKT- og skytjenester, her 57%. Virksomhetene som oppgir at de i svært stor grad samarbeider og i svært stor grad er tidlig involvering har hele 55% strategiske dokumenter for IKT- og skyanskaffelser.
Bli den første til å kommentere på "Status offentlige innkjøp (XI): Enegang preger IKT, bygg og anlegg"