Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av de viktigste dommer, KOFA-avgjørelser og annen praksis.
I dag: Advokatfullmektig Nina Sørensen
Lagmannsrett
Saken gjaldt krav om midlertidig forføyning ved tildeling av rammeavtale om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi etter konkurransepreget dialog.
Hovedspørsmålet for lagmannsretten var om leverandøren kunne bøte på manglende oppfyllelse av absolutte vilkår gjennom å “optimere” tilbudet iht. anskaffelsesforskriften § 23-9 annet ledd.
Klager hevdet at valgt leverandør skulle vært avvist fra konkurransen, fordi selskapet ikke oppfylte absolutte krav i konkurransegrunnlaget. Klager hevdet også at det ikke var adgang til å “optimere” tilbudet.
Tre av de absolutte kravene (knyttet til lisenser) var ikke oppfylt i det endelige tilbudet fra valgt leverandør. Oppdragsgiver ga deretter leverandøren mulighet til å “optimere” tilbudet.
Lagmannsretten foretar en grundig tolkning av innholdet i og formålet bak anskaffelsesforskriften § 23-9 annet ledd og slår fast at “[a]bsolutte krav kan bli bøta på gjennom omtimering”. Retten uttaler blant annet følgende:
“Dersom det er slik at mindre feil og mistolkingar frå ein leverandør konsekvent fører til avvising når misforståinga fell inn under eit absolutt krav, vil risikoen for leverandørar ved å delta i denne typen konkurransar auka. Situasjonen er annleis enn der det er tale om ein leverandør som er ute av stand til å oppfylla krav, eller som med hensikt reserverer seg mot absolutte krav fordi dei blir vurderte som for byrdefulle.”
Lagmannsretten kommer til at avvik fra absolutte krav i konkurransegrunnlaget var blitt bøtt på av leverandøren gjennom optimering innenfor rammene § 23-9 andre ledd. Det var da ikke grunnlag for å avvise leverandøren fra konkurransen, og krav om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge.
KOFA
Værøy kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av sjøvannsanlegg. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å åpne for innlevering av tilbud via e-post.
Innklagede erkjente at man ved å åpne for at tilbud kunne leveres via e-post hadde brutt anskaffelsesforskriften § 22-3 jf. § 8-20, men argumenterte for at regelbruddet ikke hadde hatt betydning for utfallet av konkurransen.
Klagenemnda slo fast at det forelå regelbrudd, men kom til at det ikke var sannsynliggjort en nærliggende faktisk mulighet for at konkurransen kunne fått et annet utfall dersom en annen kommunikasjonsform hadde vært brukt. Dermed forelå det ikke avlysningsplikt.
Klagers øvrige anførsler førte ikke frem.
Bergen kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale om leie og vask av sengetøy, frotté og liknende tekstiler.
Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å fastsette forventet oppstartstidspunkt på rammeavtalen til to uker etter tilbudsfristen.
Klagenemnda viser til at det i utgangspunktet faller innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å bestemme hvilken måte det er mest hensiktsmessig å gjennomføre en anskaffelse på. Nemnda viser så til at gjennomføringen like fullt må være i samsvar med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, hvilket medfører at implementeringstiden ikke kan være så kort at konkurransen “begrenses unødvendig”.
Etter klagenemndas oppfatning hadde innklagede lagt opp konkurransen slik at potensielle leverandører ikke ville ha tilstrekkelig implementeringstid til å bli leveringsklare innen forventet oppstartstidspunkt. Klagers anførsel om at kravet til forventet oppstartstidspunkt var i strid med kravene til konkurranse og likebehandling, førte dermed frem.
Nemnda kommer til at bruddet var egnet til å påvirke deltakerinteressen og dermed utfallet av konkurransen. Dette kunne ikke ha vært rettet på annen måte enn ved å avlyse konkurransen.
Sykehusinnkjøp HF (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler av legemidler til behandling av Wilsons sykdom til bruk i spesialisthelsetjenesten.
Klager, som ikke deltok i konkurransen, anførte at det var anvendt et ulovlig tildelingskriterium, som ikke identifiserte det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Klager anførte også at tildelingskriteriet ga leverandører av ett legemiddel en uberettiget konkurransefordel, som er i strid med likebehandlingsprinsippet.
Ingen av klagers anførsler førte frem.
Klagenemnda hadde fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr til Tysvær kommune for ulovlig direkte anskaffelse. Tysvær kommune begjærte omgjøring av vedtaket, med henvisning til at det bygget på feil faktum, ettersom nemnda hadde lagt til grunn kontraktsbeløpet inkl. merverdiavgift.
Klagenemnda kom til at vedtaket om overtredelsesgebyr var ugyldig, og vedtaket ble opphevet.
Sykehusinnkjøp AS (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av medisiner til kreftbehandling.
Før konkurransen ble kunngjort, ble taushetsbelagte opplysninger om klagers enhetspriser offentliggjort. Gjennom de regionale helseforetakenes grossistavtale om forsyning av legemidler mv., hadde det ved en feil blitt utlevert prisinformasjon for andre leverandørers produkter, slik at flere leverandører fikk tilgang til enhetspriser under eksisterende rammeavtaler, inkludert enhetsprisen for ett av legemidlene til klager.
Klager anførte at konkurransen måtte avlyses, ettersom gjennomføring ville innebærer et brudd på prinsippet om konkurranse og likebehandling i loven § 4.
Etter klagenemndas syn måtte innklagede bærer risikoen og ansvaret for delingen av taushetsbelagte opplysninger. Klagenemnda kom til at delingen av de taushetsbelagte opplysningene kunne ha påvirket konkurransen. Innklagede hadde ikke godtgjort og gjennomført tilstrekkelige avbøtende tiltak, og nemnda fant at feilen kun kunne rettes ved avlysning av konkurransen.
Statsbygg (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av verktøy for dokumentasjon av virksomhetsarkitektur. Klagers tilbud ble avvist på grunn av manglende prissetting i prisskjemaet.
Klager anførte at avvisningen var urettmessig og at innklagede skulle ha avklart avviket. Det ble også anført at innklagede skulle ha avvist klager på et tidligere tidspunkt, og at det forelå brudd på likebehandlingsprinsippet med grunnlag i leverandørenes nasjonalitet.
Klagers anførsler førte ikke frem.
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for kjøp av idrettsutstyr.
Valgte leverandør hadde tilbudt produkter med merking/godkjenning som ikke oppfylte absolutte krav i kravspesifikasjonen.
Klagenemnda kom til at valgte leverandørs tilbud inneholdt et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene, og innklagede hadde følgelig brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud.
Norges Handelshøyskole publiserte en frivillig kunngjøring av konkurranse for anskaffelse av nytt kvalitetssystem. Klager anførte at prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet ble brutt ved at innklagede la feil faktum til grunn og vektla forhold utenfor tildelingskriteriets rammer.
Klagers anførsler førte ikke frem.
Narvik kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rådgivningstjenester for forprosjektering av Kjøpsvik oppvekstsenter. Klager anførte at innklagede hadde anvendt et ulovlig tildelingskriterium. Det ble også anført at innklagede hadde endret gjennomsnittsprisen av innkomne tilbud etter utløpet av tilbudsfristen.
Ingen av klagers anførsler førte frem.
Askøy kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for innsamling, oppsamling, transport og sluttbehandling av kommunalt næringsavfall. Konkurransen ble avlyst med henvisning til at estimatet for flere av opsjonene i prisskjemaet ikke reflekterte faktisk behov.
Klagenemnda kom til at priskriteriet var ulovlig, og at det dermed forelå saklig grunn til avlysning.
Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for anskaffelse av transporttjenester for personer omfattet av TT-tjenesten (tilrettelagt transport).
Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt begrunnelsesplikten, ved at begrunnelsen som ble gitt samtidig med kontraktstildelingen var mangelfull. Klagers anførsler om at forhandlingene var gjennomført i strid med regelverket og at tilbudsevalueringen var ulovlig, førte ikke frem.
Bli den første til å kommentere på ""