Tviler på om regjeringen foreslår rette tiltak til å bekjempe useriøse

I en sterkt kritisk høringsuttalelse spør Samfunnsbedriftene om målene om seriøsitet i arbeidslivet kan oppnås gjennom bruk av andre virkemidler enn ved innføring av flere lov- og forskriftsendringer og nye pålegg. Mer effektiv kontroll med hvordan dagens regler etterleves, og en bevisst håndheving av sanksjoner knyttet til brudd på regelverket kan f.eks. benyttes mer aktivt, heter det. De tviler på om regjeringens forslag til Norgesmodellen, fase 1, bidrar til forenkling, og de ber om nærmere forklaring på påstanden om at forslagene på sikt vil bety besparelser.

Samfunnsbedriftene var tidligere KS Bedrift, og de organiserer ca. 570 kommunalt eide bedrifter fordelt over hele landet. De aller fleste av disse er omfattet av reglene om offentlige anskaffelser. Dette er små og mellomstore bedrifter innen bl.a. avfall og ressurs, brann- og redning, vann og avløp, energi, havn, krisesenter, kultur, IKT, revisjon, arkiv, kultur mfl.

I sin uttalelse til forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften mener Samfunnsbedriftene at det er positivt at det offentlige benytter sin innkjøpsmakt til å påvirke samfunnsutviklingen og/eller endre uheldige trekk ved den. Likevel er de kritiske til flere av forslagene/valgene av virkemidler.

Krevende for mindre oppdragsgivere

Ett av spørsmålene er om det er nødvendig med nye regler som i stor grad gjengir krav til arbeidsgivere og offentlige oppdragsgivere som allerede følger av annet regelverk.  Anskaffelsesreglene er allerede krevende og komplisert å forholde seg til, heter det, og ytterligere regler o.l. vil gjøre dem enda mer krevende å etterleve, særlig for de mindre oppdragsgiverne. Dette bekymrer Samfunnsbedriftene.

Skjerpet kontrollplikt for å sikre at kontraktsvilkårene overholdes, kommer også, og Samfunnsbedriftene spør om det er riktig å pålegge et skjerpet kontrollansvar til offentlige organer og selskaper som primært er opprettet for andre formål.

Kombinert med nye krav til hva som skal kontraktsfestes, vil kontraktsoppfølgingen som foreslås i høringsnotatet strekke seg betydelig utover en vanlig kontroll med ytelsen, fremholder Samfunnsbedriftene. Den vil også kreve en type kompetanse og ikke minst administrativ kapasitet som (mange) kommunalt eide selskap ikke har selv og dermed eventuelt må kjøpe av andre. Samfunnsbedriftene er på denne bakgrunn kritisk til at departementene, ifølge høringsnotatet, skal arbeide med å styrke kontraktsoppfølgingen «ytterligere» og vurdere «et bredt spekter av virkemidler».

Ikke rette veien å gå

Kartlegginger viser at utfordringene knyttet til etterlevelsen av kravene i anskaffelsesreglene særlig gjelder de mindre kommunene og/eller oppdragsgiverne, påpeker Samfunnsbedriftene, og da er det vanskelig å se at skjerpelser av reglene og flere plikter er rette veien å gå.

Det foreslås heller ingen økonomisk kompensasjon for det økte kontrollansvaret. Samfunnsbedriftene tvilere på om det er belegg for påstanden i høringsnotatet om at forslagene i et helhetlig perspektiv vil på noen sikt «vil bidra til besparelser for oppdragsgiverne og næringslivet.». – Vi etterlyser derfor en nærmere beskrivelse av sammenhengen mellom de nye pliktene og hvilke besparelser for oppdragsgiverne og næringslivet dette skal gi, heter det.