(En Anbud365-kommentar) Revisjonen er den beste venn man kan tenke seg når målet er å gjøre sin anskaffelsespraksis bedre og bedre. Forutsetningen er at ledelsen i virksomheten legger bredsiden til og sørger for at revisjonens konklusjoner følges opp. Der gjenstår det noe. Satsingsområdet bør være tilførsel av kompetanse og ressurser til de som står for anskaffelsene. Skurker fins, ja vel, men flere som jakter på slike for å straffe, er knapt det vi trenger nå, selv om det dessverre er brodne kar også i anskaffelsesverdenen. Vi må bygge på de som vil gjøre det rette og det beste, da får man igjen til ressurs-satsingen. Da er revisjonen uforlignelig.
Anbud365 tok for en tid tilbake kontakt med Drammen kommune for å høre om noe var skjedd etter en forvaltningsrevisjon som ble gjennomført i 2020. Tema var offentlige anskaffelser. 1. januar 2020 ble for øvrig Drammen slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune.
Svaret fra kommunen var interessant. Ikke bare var den nye kommunen i full gang med å løfte den sammenslåtte storkommunens praktisering av anskaffelser til nye høyder. Den gjennomførte forvaltningsrevisjonen gav ytterligere trykk i dette arbeidet, som er i ferd med å bringe anskaffelsesvirksomheten på et svært så profesjonelt nivå.
Intet skjedd?
I en annen kommune, Eidsvoll, nord for Oslo, har det også vært gen forvaltningsrevisjon. Det var en oppfølging av en etterlevelsekontroll tre år tidligere. I 2022 fant revisjonen at kommunens anskaffelsespraksis ikke var i pakt med anskaffelsesreglene eller eget innkjøpsreglement i tilstrekkelig grad. I 2019 gjorde samme revisjon samme øvelse og kom til samme resultat. Ingen friskmelding m.a.o. fra revisjonens side.
Nå kan det selvsagt være at mye var ordnet i kommunen i de mellomliggende år, men at nye «hull» var oppstått. Men det er egnet til å vekke oppsikt når revisjonen denne gangen skriver at det virker som om ingen i kommunen har den fulle oversikt over hvilke avtaler kommunen selv har (arkivsystem), omfanget av den enkelte avtale og oppfølgingen av disse. Den nylig tiltrådte kommunedirektøren i Eidsvoll kommunen har i den ferske revisjonsrapporten et godt utgangspunkt å bygge på, og det er nettopp det som er vårt poeng.
Den beste venn
En kommunerevisjon gjennomgår, analyserer, rapporterer – og kommer med konkrete anbefalinger til oppfølging. I så måte representerer kommunerevisjonen forbedringsmulighetenes aller beste venn for den som ønsker å utvikle sin anskaffelsespraksis. Og det gjelder formodentlig de fleste. Hva man investerer her i kompetanse og andre ressurser, er vi ganske sikre på at man får igjen i høyere kvalitet og bedre priser på det man kjøper.
For Riksrevisjonen gjelder det samme. Deres nytte for statlige virksomheters arbeid med å utvikle sin anskaffelsespraksis er den samme som kommunerevisjonens for kommunene. Her er det Stortinget som er mottaker at resultatet av revisjonene. Den store nytten ligger på påvirkningen revisjonens resultat har på den enkelte virksomhet. Og respekten for Riksrevisjonen og Stortinget er til å ta og føle på, slik at «revisjonsfotavtrykket» er merkbart og går ikke upåaktet hen, heller ikke i praktisk oppfølging.
Vekker mediene
En annen effekt revisjonsrapporter har, er jo at åpenheten omkring dem gjør at mediene blir oppmerksomme. Og de finner gjerne mye å meddele, og sjefene i virksomhetene må ut og legge seg flate og varsle bot og bedring. Slikt svir. Det er som ved Kofa-avgjørelser, særlig i tidligere tider, men som fortsatt ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Det er et skår i omdømmet, noe man ikke kan vedkjenne seg og må rette opp.
Vi ser med andre ord at det er vakthunder ute og går. Kanskje kunne man ønsket at flere kontrollutvalg ute i kommunene anmodet om en anskaffelsesrevisjon, slik at «beste praksis» ble mer gjennomgående i stat og kommune enn det er i dag. Det er en oppfordring herfra.
Svensk tilsyn
I Sverige har Konkurrensverket en rolle som tilsynsmyndighet på anskaffelsesområdet, og deres mandat er i ferd med å bli utvidet. Tilsynet består bl.a. i at de kan gripe inn ved anskaffelser som åpenbart representerer brudd på reglene, i særdeleshet ulovlige direkteforhandlinger. Fra kommende årsskifte skal de også få muligheter til selv å ilegge overtredelsesgebyr. Tips er en viktig informasjonskilde.
Her hjemme er NHO stødige pådrivere for innføring av et liknende tilsyn. Og Konkurransetilsynet er av samme oppfatning. Hittil har de to ikke lyktes, men på NHOs anskaffelseskonferanse nylig kom temaet igjen på dagsordenen.
Spillereglene må følges
Det er svært viktig at spillereglene følges i konkurransen om det offentliges anskaffelser. Like vilkår, ingen som lurer seg rundt regelverket på en eller annen måte er viktig fundament og vel verd å passe på. Og gripe inn for å hindre at slikt får holde på.
I forbindelse med oppfølging av Norgesmodellen mot useriøse aktører på det offentlige anskaffelsesmarkedet, skal Arbeidstilsynet få tilsynsoppgaver. Det lyder fornuftig at lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører til det offentlige hører med innenfor rammen av hva dette tilsynet bør og skal stelle med.
Også andre tilsyn
Det er også andre tilsyn som tidvis er inne for å kikke på hva som foregår eller kan foregå på dette markedet. Datatilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet o.l. Anbud365 synes det er naturlig at mange skarpe øyne følger opp bruken av skattepenger eller, sagt på en annen måte, bruken av det offentliges pengebinge.
Men når det ikke er kunngjøringsplikt under dagens nasjonale terskelverdier, er det jo lite Kofa bryr seg med der. Og foreløpig er jo f.eks. ikke manglende rapportering av hvordan anbudskonkurransen endte, å betrakte som så alvorlig regelbrudd at overtredelsesgebyr kommer på tale her hjemme. Og der det ikke er kunngjøringsplikt, er det kanskje heller ikke så farlig at man dropper å rapportere utfallet av konkurransen, som man formodentlig likevel gjennomførte?
Tilsyn og kompetanse
Tilsyn er bra. Ikke minst fordi så vel oppdragsgivere som leverandører kan falle for fristelsen til å bli så smarte at spillereglene nærmest forsvinner i solnedgangen. Ingen av dem melder seg da for Kofa eller domstolene, og det kan gå år og dag før revisjonen avdekker tvilsomme disposisjoner. Vi ser av mediene at slikt forekommer. På den annen side er det fremdeles mange som gjør det beste de kan, men kan for lite. Det gjelder også leverandører som oppdragsgivere. Disse trenger tilførsel av kompetanse.
Revisjonen bidrar til slike løft. Kofa også. Vi håper også at de øvrige tilsynene, inklusive Arbeidstilsynet, i sin verktøykasse også har tiltak som gjør at aktørene blir bedre i stand til å følge reglene. Og skal det etableres et mer generelt tilsyn med offentlige anskaffelser, må også det bidra med kompetanse-tilførsel, ikke bare bidra til å straffe.
Norge startet med å etablere et organ som skulle håndheve de nye EØS-reglene, lenge for man kom på at det kanskje var lurt å gi folk en sjanse til å lære hva det nye var – før de be straffet for å gjøre feil de ante lite om var feil.
Arvesynden
Det er høyst usikkert hva et nytt, generelt tilsyn kan bidra med, slik vi ser det. De som trenger og søker kunnskap – og de synes å være flere og flere, må få det. De som har kunnskapen, men som overlagt eller uaktsomt trår feil, fins det sanksjonerings-verktøy mot. Det er bare slik at arvesynden vanskelig – dessverre – lar seg utradere – uansett hvor mange tilsyn man etablerer.
Bli den første til å kommentere på "Vår gode venn revisjonen"