Tiden nå er overmoden for å se på hvordan ressursbruken i forbindelse med innsynssaker kan begrenses, skriver Innkjøp konsern i Bergen kommune til Anskaffelsesutvalget. De ber utvalget vurdere tiltak som kan begrense oppdragsgivernes ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer. Likeledes oppfordrer de utvalget til å se om det skal innføres et maks beløp for Kofa-gebyr. Noen av de største gebyrene i dag tjener ikke en påtenkte preventive effekten, heter det, primæreffekten er i stedet at allerede ikke særlig velfylte kommunekasser blir ytterligere tømt, til fordel for Staten.
Innkjøp konsern er Bergen kommunes fagavdeling for offentlige anskaffelser. Basert på sine erfaringer med gjeldende regelverk siden 2017, kommer de med 16 innspill til lovutvalget for offentlige anskaffelser – «Anskaffelsesutvalget». Innspillene gjelder områder der Innkjøp konsern mener det er rom for forbedring av anskaffelsesregelverket.
Innsyn
Ett av innspillene dreier seg om innsyn, og det heter: Ikke alltid fremstår begjæringene om innsyn som rasjonelle, begrunnet ut fra leverandørs behov for å etterprøve at rett leverandør er kåret som vinner av konkurransen. Stadig oftere oppleves innsynsbegjæringer å være trigget av krav om innsyn i eget tilbud (når nummer tre i konkurransen vil se det vinnende tilbudet, krever vinneren å få se tilbudet fra nummer tre i konkurransen) eller i forsøk på å tilegne seg informasjon om konkurrenter som kan utnyttes til egen fordel.
Innkjøp konsern stiller seg bak at det skal være åpenhet omkring oppdragsgivernes gjennomføring av konkurranser, men det påpekes likevel at tiden nå er overmoden for å se på hvordan ressursbruken i forbindelse med innsynssaker kan begrenses. Slik det fungerer nå, kastes for mye av fellesskapets ressurser bort på uhensiktsmessige innsynskrav. – Vi oppfordrer derfor Anskaffelsesutvalget til å vurdere tiltak som kan begrense oppdragsgivernes ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer, skriver Innkjøp konsern i Bergen kommune.
Overtredelsesgebyr
Saker om ulovlige direkteanskaffelser opptar også Innkjøp konsern i Bergen kommune. De peker i innspillene til Anskaffelsesutvalget på at KOFA har etablert 10 % av kontraktens verdi som et utgangspunkt for gebyret. I saker om anskaffelser av høy verdi, medfører KOFAs praksis at det ilegges gebyr på ganske mange millioner kroner, fremholder de. Gebyret skal særlig har en preventiv effekt; risikoen for gebyr skal få oppdragsgivere bort fra tanken om å gjennomføre anskaffelser som skulle ha vært utlyst, uten å foreta utlysning.
– Det er rimelig klart at de største gebyrene KOFA har ilagt, poengterer Innkjøp konsern, har vært på beløp som er vesentlig høyere enn det som en nødvendig for å ivareta gebyrets preventive effekt. Den primære effekten av slike høye gebyr, er at allerede ikke særlig velfylte kommunekasser blir ytterligere tømt, til fordel for Staten.
De oppfordrer Anskaffelsesutvalget til å vurdere om det skal innføres et maksimalt beløp for ileggelse av overtredelsesgebyr fra KOFA. Og litt mer om KOFA blant innspillene:
Hva er ulovlig direkteanskaffelse?
I dag ilegger KOFA gebyr til oppdragsgivere for et regelverksbrudd som ikke er definert i regelverket. – I lengden er dette en uholdbar situasjon og Anskaffelsesutvalget må derfor bidra til at en klar definisjon av «ulovlig direkte anskaffelse» tas inn i anskaffelsesloven. I den forbindelse bør utvalget også vurdere hva som faktisk skal defineres som en ulovlig direkte anskaffelse. Det bør åpnes for en reell vurdering av feilens konsekvens for konkurransen; feil som ikke har hatt betydning for konkurransen, bør ikke automatisk kvalifisere anskaffelsen som en ulovlig direkte anskaffelse, slår Innkjøp konsern i Bergen kommune fast.
INNSYN: Jeg deler ikke Bergen kommunes innstilling til dette. Hovedårsaken til ressursbruken er at oppdragsgivere (1) ikke på forhånd har klargjort dokumenter for innsyn, (2) at de unødvendig holder tilbake dokumenter, (3) noen trenerer innsynskravet til karenstiden er ute, (4) de mangler kunnskap om hva som egentlig er en forretningshemmelighet og (5) de har for få ressurser som jobber med innkjøpsprosesser.
Alfsens kommentar kan ikke stå ubesvart. Det er ikke naturlig å “klargjøre dokumenter for innsyn” før man kjenner til innholdet i innsynskravet. Sladding av dokumenter for taushetsbelagte opplysninger må følge offentleglovas § 13, 3. avsnitt, som forplikter oppdragsgiver til å innhente samtykke samt begrunnelse for taushetsplikt. Begrunnelsen gir oppdragsgiver et godt arbeidsgrunnlag for å vurdere taushetsplikt og sladde dokumentene. Alfsens alvorlige påstander om å tilbakeholde dokumenter, trenere innsyn og om manglende kunnskap om forretningshemmeligheter gjelder neppe generelt for offentlige oppdragsgivere, selv om det muligens finnes eksempler. Som offentlig saksbehandler kjenner jeg meg ikke igjen i slike påstander.